JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Vitenskap er ikke konsensus

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2941
20240830
2941
20240830

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Tilbake fra reise ble jeg klar over et innlegg av Øyvind Nordli i Dag og Tid 19. juli. Nordli skriver under som emeritus ved Meteorologisk institutt og dr. philos, og innlegget er et svar på mitt innlegg «Gledelige eller truende varmerekorder» i Dag og Tid nr. 27 tidligere i juli.

«At vi målber politiske synspunkt i klimaforskinga vår, kan ikkje kallast anna enn konspiratorisk», skriver Nordli som svar på min påstand om at klimaforskere ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender. Når ikke klimaforskere som ikke deler flertallet av politikernes, medienes og forskernes syn får slippe til før konklusjonen trekkes, er det ikke snakk om konspirasjon. Så hvem er konspiratører, Nordli?

«Det er heilt absurd at alle dei fremste klimaforskarane i Noreg skulle bli samde om å lure resten av folket til å tru noko som ikkje er sant», skriver Nordli videre. Underforstått at Nordli og hans meningsfeller er synonymt med «alle de fremste forskerne i Norge». Der tar han grundig feil. Det finnes en rekke forskere og vitenskapsmenn i Norge som har et annet klimasyn enn Nordli. Et lite eksempel er KVR (Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, med rundt 30 høyt kvalifiserte medlemmer).

For øvrig har jeg aldri sagt at «alle fremste forskerne i Norge» er enige om «å lure resten av folket på noe som ikke er sant». Jeg har kun påpekt at motargumenter til dagens politikk og en ensidig klimaforskning ikke får slippe til. Har Nordli glemt at vitenskap ikke er konsensus, og at konsensus ikke er vitenskap?

Les også: Det vi snakkar om når vi snakkar om vêret

Klimamodeller: Jeg har langt mindre tillit til hypotetiske klimamodeller enn hva Nordli tydeligvis har. Han mener de kan gi gode estimater for framtida, det er jeg ikke enig i. Klimaet er ikke en lineær størrelse, det er kaotisk. Det er ikke mulig å fore datamaskinene med tilstrekkelig informasjon til å kunne modellere klimaet i framtida. Da er det bedre å studere klimahistorien og hva den forteller oss om klimavariasjoner og periodiske klimasvingninger. Men ingen, absolutt ingen, kan med noenlunde sikkerhet si hvordan klimaet vil være i år 2100.

Til slutt, Øyvind Nordli: Er du klar over at ca. 25 prosent av Norges befolkning ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, og at ytterligere ca. 25 prosent tviler på FNs klimapanel? Og at det finnes arbeidstakere i Norge som ikke tør gå ut med sitt klimarealistiske klimasyn av frykt for å miste jobben? Det første er jeg stolt over, det andre er skremmende. Er det slik vi vil ha det? Da er ikke ytringsfriheten mye verdt.

I mitt innlegg skrev jeg under som klimaveteran. Det virker som om Nordli ikke syntes den «tittelen» falt helt i smak, så da prøver jeg med: Trond Vivelstad, pensjonert pedagog med mange års utdannelse innen skog og biologi og nesten 40 års erfaring fra undervisning i naturfag i ungdomsskolen og videregående skole. Og klimarealist.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Tilbake fra reise ble jeg klar over et innlegg av Øyvind Nordli i Dag og Tid 19. juli. Nordli skriver under som emeritus ved Meteorologisk institutt og dr. philos, og innlegget er et svar på mitt innlegg «Gledelige eller truende varmerekorder» i Dag og Tid nr. 27 tidligere i juli.

«At vi målber politiske synspunkt i klimaforskinga vår, kan ikkje kallast anna enn konspiratorisk», skriver Nordli som svar på min påstand om at klimaforskere ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender. Når ikke klimaforskere som ikke deler flertallet av politikernes, medienes og forskernes syn får slippe til før konklusjonen trekkes, er det ikke snakk om konspirasjon. Så hvem er konspiratører, Nordli?

«Det er heilt absurd at alle dei fremste klimaforskarane i Noreg skulle bli samde om å lure resten av folket til å tru noko som ikkje er sant», skriver Nordli videre. Underforstått at Nordli og hans meningsfeller er synonymt med «alle de fremste forskerne i Norge». Der tar han grundig feil. Det finnes en rekke forskere og vitenskapsmenn i Norge som har et annet klimasyn enn Nordli. Et lite eksempel er KVR (Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, med rundt 30 høyt kvalifiserte medlemmer).

For øvrig har jeg aldri sagt at «alle fremste forskerne i Norge» er enige om «å lure resten av folket på noe som ikke er sant». Jeg har kun påpekt at motargumenter til dagens politikk og en ensidig klimaforskning ikke får slippe til. Har Nordli glemt at vitenskap ikke er konsensus, og at konsensus ikke er vitenskap?

Les også: Det vi snakkar om når vi snakkar om vêret

Klimamodeller: Jeg har langt mindre tillit til hypotetiske klimamodeller enn hva Nordli tydeligvis har. Han mener de kan gi gode estimater for framtida, det er jeg ikke enig i. Klimaet er ikke en lineær størrelse, det er kaotisk. Det er ikke mulig å fore datamaskinene med tilstrekkelig informasjon til å kunne modellere klimaet i framtida. Da er det bedre å studere klimahistorien og hva den forteller oss om klimavariasjoner og periodiske klimasvingninger. Men ingen, absolutt ingen, kan med noenlunde sikkerhet si hvordan klimaet vil være i år 2100.

Til slutt, Øyvind Nordli: Er du klar over at ca. 25 prosent av Norges befolkning ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, og at ytterligere ca. 25 prosent tviler på FNs klimapanel? Og at det finnes arbeidstakere i Norge som ikke tør gå ut med sitt klimarealistiske klimasyn av frykt for å miste jobben? Det første er jeg stolt over, det andre er skremmende. Er det slik vi vil ha det? Da er ikke ytringsfriheten mye verdt.

I mitt innlegg skrev jeg under som klimaveteran. Det virker som om Nordli ikke syntes den «tittelen» falt helt i smak, så da prøver jeg med: Trond Vivelstad, pensjonert pedagog med mange års utdannelse innen skog og biologi og nesten 40 års erfaring fra undervisning i naturfag i ungdomsskolen og videregående skole. Og klimarealist.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Roque Rachel Salas Rivera er poet, omsetjar og redaktør, og ein av poetane i antologien.

Roque Rachel Salas Rivera er poet, omsetjar og redaktør, og ein av poetane i antologien.

Foto: Poetry Foundation

Meldingar

Ung amerikansk dikting på norsk

Felles for fleire i antologien er viljen til å trekkja moderne teknologi og media djupt inn i diktinga.

Kjetil Berthelsen
Roque Rachel Salas Rivera er poet, omsetjar og redaktør, og ein av poetane i antologien.

Roque Rachel Salas Rivera er poet, omsetjar og redaktør, og ein av poetane i antologien.

Foto: Poetry Foundation

Meldingar

Ung amerikansk dikting på norsk

Felles for fleire i antologien er viljen til å trekkja moderne teknologi og media djupt inn i diktinga.

Kjetil Berthelsen
Abid Raja er advokat og Venstre- politikar.

Abid Raja er advokat og Venstre- politikar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
EinarHaakaas

Det trugande utanforskapet

På sitt beste er Vår ære og vår frykt historia om ei integrering på retur og ei kraftig åtvaring om kva som kan skje som følgje av det.

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Fargerikt om tolsemd

Me får garantert høyra meir til komponisten Eilertsen.

Birger Emanuelsen har skrive både romanar, essay og sakprosa etter debuten i 2012.

Birger Emanuelsen har skrive både romanar, essay og sakprosa etter debuten i 2012.

Foto: Christopher Helberg

BokMeldingar
Odd W. Surén

Endringar til godt og vondt

Birger Emanuelsen skriv om folk slik at ein trur på det.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

ØkonomiSamfunn

Ser ei slagside i direktoratet

Sokkeldirektoratet overdriv verdien av norsk
olje og gass, meiner universitetsrektor og petroleumsøkonom Klaus Mohn.

Per Anders Todal
Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

ØkonomiSamfunn

Ser ei slagside i direktoratet

Sokkeldirektoratet overdriv verdien av norsk
olje og gass, meiner universitetsrektor og petroleumsøkonom Klaus Mohn.

Per Anders Todal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis