Vitenskap er ikke konsensus
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Klima
Tilbake fra reise ble jeg klar over et innlegg av Øyvind Nordli i Dag og Tid 19. juli. Nordli skriver under som emeritus ved Meteorologisk institutt og dr. philos, og innlegget er et svar på mitt innlegg «Gledelige eller truende varmerekorder» i Dag og Tid nr. 27 tidligere i juli.
«At vi målber politiske synspunkt i klimaforskinga vår, kan ikkje kallast anna enn konspiratorisk», skriver Nordli som svar på min påstand om at klimaforskere ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender. Når ikke klimaforskere som ikke deler flertallet av politikernes, medienes og forskernes syn får slippe til før konklusjonen trekkes, er det ikke snakk om konspirasjon. Så hvem er konspiratører, Nordli?
«Det er heilt absurd at alle dei fremste klimaforskarane i Noreg skulle bli samde om å lure resten av folket til å tru noko som ikkje er sant», skriver Nordli videre. Underforstått at Nordli og hans meningsfeller er synonymt med «alle de fremste forskerne i Norge». Der tar han grundig feil. Det finnes en rekke forskere og vitenskapsmenn i Norge som har et annet klimasyn enn Nordli. Et lite eksempel er KVR (Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, med rundt 30 høyt kvalifiserte medlemmer).
For øvrig har jeg aldri sagt at «alle fremste forskerne i Norge» er enige om «å lure resten av folket på noe som ikke er sant». Jeg har kun påpekt at motargumenter til dagens politikk og en ensidig klimaforskning ikke får slippe til. Har Nordli glemt at vitenskap ikke er konsensus, og at konsensus ikke er vitenskap?
Les også: Det vi snakkar om når vi snakkar om vêret
Klimamodeller: Jeg har langt mindre tillit til hypotetiske klimamodeller enn hva Nordli tydeligvis har. Han mener de kan gi gode estimater for framtida, det er jeg ikke enig i. Klimaet er ikke en lineær størrelse, det er kaotisk. Det er ikke mulig å fore datamaskinene med tilstrekkelig informasjon til å kunne modellere klimaet i framtida. Da er det bedre å studere klimahistorien og hva den forteller oss om klimavariasjoner og periodiske klimasvingninger. Men ingen, absolutt ingen, kan med noenlunde sikkerhet si hvordan klimaet vil være i år 2100.
Til slutt, Øyvind Nordli: Er du klar over at ca. 25 prosent av Norges befolkning ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, og at ytterligere ca. 25 prosent tviler på FNs klimapanel? Og at det finnes arbeidstakere i Norge som ikke tør gå ut med sitt klimarealistiske klimasyn av frykt for å miste jobben? Det første er jeg stolt over, det andre er skremmende. Er det slik vi vil ha det? Da er ikke ytringsfriheten mye verdt.
I mitt innlegg skrev jeg under som klimaveteran. Det virker som om Nordli ikke syntes den «tittelen» falt helt i smak, så da prøver jeg med: Trond Vivelstad, pensjonert pedagog med mange års utdannelse innen skog og biologi og nesten 40 års erfaring fra undervisning i naturfag i ungdomsskolen og videregående skole. Og klimarealist.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Klima
Tilbake fra reise ble jeg klar over et innlegg av Øyvind Nordli i Dag og Tid 19. juli. Nordli skriver under som emeritus ved Meteorologisk institutt og dr. philos, og innlegget er et svar på mitt innlegg «Gledelige eller truende varmerekorder» i Dag og Tid nr. 27 tidligere i juli.
«At vi målber politiske synspunkt i klimaforskinga vår, kan ikkje kallast anna enn konspiratorisk», skriver Nordli som svar på min påstand om at klimaforskere ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender. Når ikke klimaforskere som ikke deler flertallet av politikernes, medienes og forskernes syn får slippe til før konklusjonen trekkes, er det ikke snakk om konspirasjon. Så hvem er konspiratører, Nordli?
«Det er heilt absurd at alle dei fremste klimaforskarane i Noreg skulle bli samde om å lure resten av folket til å tru noko som ikkje er sant», skriver Nordli videre. Underforstått at Nordli og hans meningsfeller er synonymt med «alle de fremste forskerne i Norge». Der tar han grundig feil. Det finnes en rekke forskere og vitenskapsmenn i Norge som har et annet klimasyn enn Nordli. Et lite eksempel er KVR (Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, med rundt 30 høyt kvalifiserte medlemmer).
For øvrig har jeg aldri sagt at «alle fremste forskerne i Norge» er enige om «å lure resten av folket på noe som ikke er sant». Jeg har kun påpekt at motargumenter til dagens politikk og en ensidig klimaforskning ikke får slippe til. Har Nordli glemt at vitenskap ikke er konsensus, og at konsensus ikke er vitenskap?
Les også: Det vi snakkar om når vi snakkar om vêret
Klimamodeller: Jeg har langt mindre tillit til hypotetiske klimamodeller enn hva Nordli tydeligvis har. Han mener de kan gi gode estimater for framtida, det er jeg ikke enig i. Klimaet er ikke en lineær størrelse, det er kaotisk. Det er ikke mulig å fore datamaskinene med tilstrekkelig informasjon til å kunne modellere klimaet i framtida. Da er det bedre å studere klimahistorien og hva den forteller oss om klimavariasjoner og periodiske klimasvingninger. Men ingen, absolutt ingen, kan med noenlunde sikkerhet si hvordan klimaet vil være i år 2100.
Til slutt, Øyvind Nordli: Er du klar over at ca. 25 prosent av Norges befolkning ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, og at ytterligere ca. 25 prosent tviler på FNs klimapanel? Og at det finnes arbeidstakere i Norge som ikke tør gå ut med sitt klimarealistiske klimasyn av frykt for å miste jobben? Det første er jeg stolt over, det andre er skremmende. Er det slik vi vil ha det? Da er ikke ytringsfriheten mye verdt.
I mitt innlegg skrev jeg under som klimaveteran. Det virker som om Nordli ikke syntes den «tittelen» falt helt i smak, så da prøver jeg med: Trond Vivelstad, pensjonert pedagog med mange års utdannelse innen skog og biologi og nesten 40 års erfaring fra undervisning i naturfag i ungdomsskolen og videregående skole. Og klimarealist.
Fleire artiklar
Mange vil nok finne ein feil på dette biletet. Men la meg forklare.
Foto: Dagfinn Nordbø
«Mange vil miste munn og mæle når eg slår frampå om kvitlauk i fårikålen.»
Kate Winslet spelar tittelrolla i ei sann historie om den banebrytande fotografen Lee Miller, som forlét eit glamorøst liv som modell for å dokumentera andre verdskrigen.
Foto: Filmweb.no
Det andre blikket
Den formeltru filmen om fotografen Lee Miller gjev eit velkome blikk på krig og kjønn.
Tormod Haugland, frå Radøy i Hordaland, forfattardebuterte som 32-åring og har sidan gitt ut ei lang rekke romanar, noveller, dikt og dramatikk.
Foto: Helge Skodvin
Livets dropar
Hauglands fabel pendlar mellom draum og røynd.
«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hvor original er «Moren» foran Munchmuseet?
Anna Fesun, «Guds moder», gjev «magisk hjelp» til hjelpelause og medvitslause ukrainarar – mot eit verdsleg vederlag.
Krig og psyke
Det er vanskeleg å vite om den nye «sigersplanen» som president Zelenskyj nyleg varsla, er ein verkeleg sigersplan eller berre ein ny freistnad på å kurere tungsinn i det ukrainske samfunnet.