BREXIT

SIGBJØRN GJELSVIK

AKERSHUS

Dag og Tid stiller 15. september spørsmålet «kan EFTA-medlemskap bli ei mellombels løysing for britane på veg ut av EU?» Ja, og det kan også verte ei varig løysing, der Storbritannia går inn igjen i frihandelsforbundet som dei i si tid etablerte saman med mellom andre Noreg. Noreg må sjå dei nye mogelegheitene som brexit gjev for å bygge nye avtalar og samarbeid utanfor EU.

Der mange i EU tek til orde for å straffe britane for deira avgjerd som suveren nasjon, bør vårt fokus vere å ivareta samhandel og samarbeid mellom Noreg og Storbritannia – det land i verda som vi dei seinare år har eksportert mest til, og som vi har eit nært tilhøve til historisk, økonomisk og tryggingspolitisk. Når britane forlèt EU, får dei igjen kontroll med forvaltning av fiskeressursane og det vert viktig å finne felles strategiar mellom anna når det gjeld fiskeriforvaltning i våre havområde. På landbruksområdet har vi tidlegare funne gode løysingar i EFTA. EFTA-konvensjonens artikkel 8 har ei langt tydelegare vektlegging av omsynet til ein nasjonal landbrukspolitikk enn det tilfellet til dømes er i artikkel 19 i EØS.

I teorien kan Noreg vere heilt ferdig forhandla med britane om ein handelsavtale den dagen dei går ut av EU og signere han same dag. Vidare bør Noreg gjere det klart at britane er hjarteleg velkomne tilbake til EFTA. Førebuande traktattekstendringar for å mogeleggjere britisk medlemskap i EFTA burde ha starta for lenge sidan!

Det britiske folk har sagt nei til EU akkurat som det norske folk har gjort. Deira statsminister har sagt nei til EØS og ynskjer ein betre avtale med EU som ivaretek deira nasjonale suverenitet. Slik Storbritannia og Noreg i fellesskap etablerte EFTA som eit alternativ til EUs forløpar EEC, bør vi igjen bruke høvet til å bygge eit alternativt samarbeid mellom sjølvstendige land i Europa. Viktige prinsipp for eit slikt samarbeid bør vere nei til overstyring frå Brussel, regulert flyt av varer, tenester, kapital og arbeidskraft, nasjonal styring og kontroll over våre naturressursar, ein sjølvstendig valuta og finanstilsyn og ei sjølvstendig stemme i internasjonale fora. Fleire land vil kunne finne interesse i dette. EU er inga suksesshistorie – verken økonomisk eller politisk.

Det ligg an til at brexitforhandlingane kjem til å verte svært betente, og regjeringa oppfører seg som om Noreg har valt side i striden som EUs kompanjong. Det er i strid med norske interesser. Når skal Bakke-Jensen forstå moglegheitene som brexit gir?

Sigbjørn Gjelsvik er nyvald stortingsrepresentant for Sp i Akershus og tidligare leiar i Nei til EU.