Idrett
Utvanningen av langrennssporten
Einar Hedegart under OL-stafetten for menn i Cortina den 15. februar.
Foto: Lise Åserud / NTB
Når en vinter – og OL sesong nå pakkes ned, er det på tide å komme med noen kritiske refleksjoner om utviklingen av vinteridretten. Ikke før hadde Norge vunnet herrestafetten i vinter-OL, så stod sportskommentator i NRK, Jan Petter Saltvedt, fram på skjermen, helte malurt i vårt seiersbeger og rapporterte om at det forelå seriøse forslag i IOC og Fis om å legge ned de rene stafettøvelsene. Årsaken var at bare ti land eller deromkring kunne stille hele lag i hver kjønnsklasse, og dette skal ha fått den olympiske komiteen til å reagere. Man så behovet for at flere land måtte kunne stille med fulle og konkurransedyktige lag. Seergrunnlaget kunne ellers bli for lite, og publikumsinteressen var dalende.
Begrunnelsen fremstår som konstruert. Dalende? Bare i de nordiske landene alene utgjør publikumsgrunnlaget flere millioner seere. Legger man til tre store, befolkningsrike nasjoner som Tyskland, USA og Frankrike, samt Italia og Østerrike/Sveits, skulle de danne et sponsorgrunnlag stort nok til å dekke fjernsynssendinger i det store formatet langt inn i fremtiden. Det er jo også blant nevnte nasjoner at vi ser knivingen mellom de beste lagene. Grunnlaget for å se spennende, tradisjonelle stafetter er uforandret.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
