Utdanning
Snever skulestrategi gir sentralisering
Over store delar av landet skjer det ei nedbygging av dei vidaregåande skulane. Direktørar og politikarar viser til prognosar om fallande elevtal. Nedskjering og sentralisering blir det lettvinte svaret, men står fram som ein snever strategi.
Frå 2015 til 2024 har om lag 50 fylkeskommunale skular blitt lagde ned eller fusjonerte. I fjor var det opprør og brennheite debattar om nedleggingar i Innlandet. Dette har nok ført til litt mindre radikale tiltak i andre fylke – førebels. Men retninga er synleg: sentralisering og strid mellom by og bygd.
Ungdomskulla blir mindre dei komande åra. I Vestland, til dømes, viser prognosane at det blir om lag 2500 færre elevar fram mot 2035. I Møre og Romsdal er det ein nedgang på om lag 1000 elevar fram mot 2040.
Staten betaler per elev, og dermed går inntektene ned. Likevel blir premissane for «omstruktureringane» ofte snevre og korttenkte.
Eit godt utdanningstilbod til ungdom og vaksne er eit opplagt verkemiddel for å hindre fråflytting. Det blir tragikomisk når fylkespolitikarar stiller på messer i storbyane for å lokke folk til eige fylke, for så å reise heim og bygge ned eller legge ned vidaregåande skular.
Fylkeskommunane må difor snu tankegangen. I staden for å innskrenke og sentralisere bør det leggast til rette for at skulane utvidar arbeidsfeltet sitt.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
