Skulen som slagmark
Ein må undre seg på kvifor ein skal halda fram med å utdanna dyre lærarar til skuleverket, det held vel lenge med ein dilettant?
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Fikst frå Clemet
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skule
Kapitalistiske krefter skaper slagmark på område etter område der ein ser seg tent med å få stor uro. Konsekvensane av det kjenner vi alle i livet vårt, her treng ein ikkje nemne opp den lange rekkja som syner at det er sant – ingen nemnd, ingen gløymd.
Det området som fru Clemet bestemte seg for å slå ned på da ho fekk sjansen, hadde til ei viss grad framleis respekten for lærarar som fagfolk intakt. Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, det var alltid ein dilettant av ein politikar som hevda seg «å sjå heilskapen», og den heilskapen fann dei i å få røynda i skulekvardagen til å stemma med sitt partiprogram.
Da dei same kapitalkreftene litt seinare opna opp for frisleppet av salskonsulentar frå Apple og Microsoft inn til alle små og store skulekontor, var grunnen bearbeidd med tvilen på at fagfolka i skulen kunne jobben sin, og kunne gjera han.
Den gongen kunne alle pedagogar framleis ordet «læringsutbytte» og brukte det i fåfengde freistnader på å verna fagområdet sitt. Ein må undre seg på kvifor ein skal halda fram med å utdanna dyre lærarar til skuleverket, det held vel lenge med ein dilettant? Eventuelt ein som kan partiprogrammet på rams.
Kirsten Evjen er pensjonert lærar
frå vaksenopplæring.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skule
Kapitalistiske krefter skaper slagmark på område etter område der ein ser seg tent med å få stor uro. Konsekvensane av det kjenner vi alle i livet vårt, her treng ein ikkje nemne opp den lange rekkja som syner at det er sant – ingen nemnd, ingen gløymd.
Det området som fru Clemet bestemte seg for å slå ned på da ho fekk sjansen, hadde til ei viss grad framleis respekten for lærarar som fagfolk intakt. Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, det var alltid ein dilettant av ein politikar som hevda seg «å sjå heilskapen», og den heilskapen fann dei i å få røynda i skulekvardagen til å stemma med sitt partiprogram.
Da dei same kapitalkreftene litt seinare opna opp for frisleppet av salskonsulentar frå Apple og Microsoft inn til alle små og store skulekontor, var grunnen bearbeidd med tvilen på at fagfolka i skulen kunne jobben sin, og kunne gjera han.
Den gongen kunne alle pedagogar framleis ordet «læringsutbytte» og brukte det i fåfengde freistnader på å verna fagområdet sitt. Ein må undre seg på kvifor ein skal halda fram med å utdanna dyre lærarar til skuleverket, det held vel lenge med ein dilettant? Eventuelt ein som kan partiprogrammet på rams.
Kirsten Evjen er pensjonert lærar
frå vaksenopplæring.
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.