Riksrevisjon eller rikspolitikk?
Ullevål sykehus.
Foto: Lise Åserud / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Tilsvar
20. januar skriver riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han ikke har stoppet noen undersøkelse av beslutningsgrunnlaget for sykehusplanene i Oslo. Schjøtt-Pedersen forklarer at det ikke har vært igangsatt noen undersøkelse, at beslutning om iverksettelse skjer ved vedtak i et kollegium av fem riksrevisoren, og at beslutning om eventuell revisjon «er utsatt til endelig beslutning er tatt i saken». Dette er en forvrengning av fakta.
De faktiske forholdene er at Riksrevisjonen var i gang med undersøkelser høsten 2021 og hadde avsatt personellressurser til revisjonen. Det hadde vært ryddig om Schjøtt-Pedersen hadde opplyst om at han er leder av kollegiet som fattet beslutningen om å avslå revisjon. Riksrevisor skriver videre at de vil utsette beslutning om revisjon til «endelig beslutning» er tatt i saken.
Videre hevder han at Riksrevisjonen kunne risikere å bli oppfattet som en politisk aktør dersom man gikk inn i denne saken før investeringsbeslutningen var tatt. Det står i strid med at han også skriver: Det er riktig at Riksrevisjonen vurderer en undersøkelse om kvaliteten på beslutningsgrunnlaget for konseptvalg ved investeringer i Oslo universitetssykehus. Det utløser følgende spørsmål: Er det mer formålstjenlig å undersøke kvaliteten i beslutningsgrunnlaget etter at beslutning er fattet, enn å vurdere kvaliteten før beslutning er fattet? Det dreier seg tross alt om en investering som vil beslaglegge minst 50.000 millioner kroner av statens midler. Bør ikke det tilsi at riksrevisor vil forsikre seg selv og Stortinget om at beslutningsunderlaget er økonomisk forsvarlig konsekvensutredet, slik at beslutning blir fattet på et revisjonsfaglig solid grunnlag?
Min påstand er at beslutningsunderlaget er beheftet med så store mangler at det ville fått strykkarakter som besvarelse til en universitetseksamen. Riksrevisor må gjerne være av en annen oppfatning, men den må begrunnes. Nå er beslutning i saken allerede fattet, slik at det uansett ikke lenger er noen grunn for Riksrevisjonen til å unnlate å gjenoppta sine undersøkelser. Hvis ikke må riksrevisor bli oppfattet som en politisk aktør.
Eilif Holte har i mange år arbeidd med kvalitetssikring av store byggeprosjekt og var med i ei arbeidsgruppe som på eige initiativ laga ei utgreiiing om å halda på Ullevål universitetssjukehus.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Tilsvar
20. januar skriver riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han ikke har stoppet noen undersøkelse av beslutningsgrunnlaget for sykehusplanene i Oslo. Schjøtt-Pedersen forklarer at det ikke har vært igangsatt noen undersøkelse, at beslutning om iverksettelse skjer ved vedtak i et kollegium av fem riksrevisoren, og at beslutning om eventuell revisjon «er utsatt til endelig beslutning er tatt i saken». Dette er en forvrengning av fakta.
De faktiske forholdene er at Riksrevisjonen var i gang med undersøkelser høsten 2021 og hadde avsatt personellressurser til revisjonen. Det hadde vært ryddig om Schjøtt-Pedersen hadde opplyst om at han er leder av kollegiet som fattet beslutningen om å avslå revisjon. Riksrevisor skriver videre at de vil utsette beslutning om revisjon til «endelig beslutning» er tatt i saken.
Videre hevder han at Riksrevisjonen kunne risikere å bli oppfattet som en politisk aktør dersom man gikk inn i denne saken før investeringsbeslutningen var tatt. Det står i strid med at han også skriver: Det er riktig at Riksrevisjonen vurderer en undersøkelse om kvaliteten på beslutningsgrunnlaget for konseptvalg ved investeringer i Oslo universitetssykehus. Det utløser følgende spørsmål: Er det mer formålstjenlig å undersøke kvaliteten i beslutningsgrunnlaget etter at beslutning er fattet, enn å vurdere kvaliteten før beslutning er fattet? Det dreier seg tross alt om en investering som vil beslaglegge minst 50.000 millioner kroner av statens midler. Bør ikke det tilsi at riksrevisor vil forsikre seg selv og Stortinget om at beslutningsunderlaget er økonomisk forsvarlig konsekvensutredet, slik at beslutning blir fattet på et revisjonsfaglig solid grunnlag?
Min påstand er at beslutningsunderlaget er beheftet med så store mangler at det ville fått strykkarakter som besvarelse til en universitetseksamen. Riksrevisor må gjerne være av en annen oppfatning, men den må begrunnes. Nå er beslutning i saken allerede fattet, slik at det uansett ikke lenger er noen grunn for Riksrevisjonen til å unnlate å gjenoppta sine undersøkelser. Hvis ikke må riksrevisor bli oppfattet som en politisk aktør.
Eilif Holte har i mange år arbeidd med kvalitetssikring av store byggeprosjekt og var med i ei arbeidsgruppe som på eige initiativ laga ei utgreiiing om å halda på Ullevål universitetssjukehus.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
«Rørslene me skildrar som vipping, er gjerne større og kjem mindre tett enn dei me omtalar som vibrering.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Turistinvasjonen har gjort Johan Jógvanson til den sintaste bonden på Færøyane.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.