JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Riksrevisjon eller rikspolitikk?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ullevål sykehus.

Ullevål sykehus.

Foto: Lise Åserud / NTB

Ullevål sykehus.

Ullevål sykehus.

Foto: Lise Åserud / NTB

2375
20230127
2375
20230127

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Tilsvar

20. januar skriver riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han ikke har stoppet noen undersøkelse av beslutningsgrunnlaget for sykehusplanene i Oslo. Schjøtt-Pedersen forklarer at det ikke har vært igangsatt noen undersøkelse, at beslutning om iverksettelse skjer ved vedtak i et kollegium av fem riksrevisoren, og at beslutning om eventuell revisjon «er utsatt til endelig beslutning er tatt i saken». Dette er en forvrengning av fakta.

De faktiske forholdene er at Riksrevisjonen var i gang med undersøkelser høsten 2021 og hadde avsatt personellressurser til revisjonen. Det hadde vært ryddig om Schjøtt-Pedersen hadde opplyst om at han er leder av kollegiet som fattet beslutningen om å avslå revisjon. Riksrevisor skriver videre at de vil utsette beslutning om revisjon til «endelig beslutning» er tatt i saken.

Videre hevder han at Riksrevisjonen kunne risikere å bli oppfattet som en politisk aktør dersom man gikk inn i denne saken før investeringsbeslutningen var tatt. Det står i strid med at han også skriver: Det er riktig at Riksrevisjonen vurderer en undersøkelse om kvaliteten på beslutningsgrunnlaget for konseptvalg ved investeringer i Oslo universitetssykehus. Det utløser følgende spørsmål: Er det mer formålstjenlig å undersøke kvaliteten i beslutningsgrunnlaget etter at beslutning er fattet, enn å vurdere kvaliteten før beslutning er fattet? Det dreier seg tross alt om en investering som vil beslaglegge minst 50.000 millioner kroner av statens midler. Bør ikke det tilsi at riksrevisor vil forsikre seg selv og Stortinget om at beslutningsunderlaget er økonomisk forsvarlig konsekvensutredet, slik at beslutning blir fattet på et revisjonsfaglig solid grunnlag?

Min påstand er at beslutningsunderlaget er beheftet med så store mangler at det ville fått strykkarakter som besvarelse til en universitetseksamen. Riksrevisor må gjerne være av en annen oppfatning, men den må begrunnes. Nå er beslutning i saken allerede fattet, slik at det uansett ikke lenger er noen grunn for Riksrevisjonen til å unnlate å gjenoppta sine undersøkelser. Hvis ikke må riksrevisor bli oppfattet som en politisk aktør.

Eilif Holte har i mange år arbeidd med kvalitetssikring av store byggeprosjekt og var med i ei arbeidsgruppe som på eige initiativ laga ei utgreiiing om å halda på Ullevål universitetssjukehus.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Tilsvar

20. januar skriver riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at han ikke har stoppet noen undersøkelse av beslutningsgrunnlaget for sykehusplanene i Oslo. Schjøtt-Pedersen forklarer at det ikke har vært igangsatt noen undersøkelse, at beslutning om iverksettelse skjer ved vedtak i et kollegium av fem riksrevisoren, og at beslutning om eventuell revisjon «er utsatt til endelig beslutning er tatt i saken». Dette er en forvrengning av fakta.

De faktiske forholdene er at Riksrevisjonen var i gang med undersøkelser høsten 2021 og hadde avsatt personellressurser til revisjonen. Det hadde vært ryddig om Schjøtt-Pedersen hadde opplyst om at han er leder av kollegiet som fattet beslutningen om å avslå revisjon. Riksrevisor skriver videre at de vil utsette beslutning om revisjon til «endelig beslutning» er tatt i saken.

Videre hevder han at Riksrevisjonen kunne risikere å bli oppfattet som en politisk aktør dersom man gikk inn i denne saken før investeringsbeslutningen var tatt. Det står i strid med at han også skriver: Det er riktig at Riksrevisjonen vurderer en undersøkelse om kvaliteten på beslutningsgrunnlaget for konseptvalg ved investeringer i Oslo universitetssykehus. Det utløser følgende spørsmål: Er det mer formålstjenlig å undersøke kvaliteten i beslutningsgrunnlaget etter at beslutning er fattet, enn å vurdere kvaliteten før beslutning er fattet? Det dreier seg tross alt om en investering som vil beslaglegge minst 50.000 millioner kroner av statens midler. Bør ikke det tilsi at riksrevisor vil forsikre seg selv og Stortinget om at beslutningsunderlaget er økonomisk forsvarlig konsekvensutredet, slik at beslutning blir fattet på et revisjonsfaglig solid grunnlag?

Min påstand er at beslutningsunderlaget er beheftet med så store mangler at det ville fått strykkarakter som besvarelse til en universitetseksamen. Riksrevisor må gjerne være av en annen oppfatning, men den må begrunnes. Nå er beslutning i saken allerede fattet, slik at det uansett ikke lenger er noen grunn for Riksrevisjonen til å unnlate å gjenoppta sine undersøkelser. Hvis ikke må riksrevisor bli oppfattet som en politisk aktør.

Eilif Holte har i mange år arbeidd med kvalitetssikring av store byggeprosjekt og var med i ei arbeidsgruppe som på eige initiativ laga ei utgreiiing om å halda på Ullevål universitetssjukehus.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis