JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2582
20170825
2582
20170825

TRADISJONELLE HANDVERKSFAG

Små, tradisjonelle handverksfag er ein viktig del av norsk kulturarv og viktig kunnskap vi treng framover. Difor tar regjeringa no fleire grep for å styrke handverksfaga. Før sommaren la vi fram eit omfattande forslag til fornying av yrkesfagutdanninga. Vi foreslo mellom anna å etablere tradisjonshandverk som eit heilt nytt utdanningsprogram. Ved å samle dei små handverksfaga blir dei tradisjonelle handverksfaga synlegare, og det kan sikre at utdanningsprogrammet blir oppretta i dei fleste fylkeskommunane.

Vi vil også gi elevane som tar handverksfag, høve til å spesialisere seg tidlegare i yrket, slik at dei får enda betre opplæring i faga og blir meir attraktive for arbeidslivet. Vi ønsker å samle lærefag med flest mogleg felleselement i same utdanningsprogram. I dag må elevar med svært ulike yrkesfag ofte ta dei same faga og bruke tida på fag dei kanskje ikkje vil trenge. Til dømes: Ho som skal bli frisør og ho som skal bli båtbyggar, byrjar i dag på same utdanningsprogram. Med smalare og tydelegare fagretningar skal ho som vil bli frisør, få meir tid til å lære å klippe hår, og ho som skal bli trebåtbyggar skal få meir tid til båtbyggarfaget.

I denne regjeringsperioden har vi dessutan auka det generelle lærlingtilskotet med 21.000 kroner, og lærlingar i 41 verneverdige handsverksfag får i tillegg eit ekstra tilskot. Det kan gjere det lettare for små handverksbedrifter å tilby læreplass, og gi fleire elevar moglegheit til å fullføre fagbrevet.

Vi er difor einige med Siri Helle i at dei som ønsker å bli handverkarar, bør få høve til å bli det, og det legg vi til rette for med fornyinga (Dag og Tid 11. august). Samstundes må det vere ein etterspurnad etter faga i framtida, for vi kan ikkje utdanne elevar til jobbar som ingen treng.

Våre forslag til fornying bygger på anbefalingar frå Utdanningsdirektoratet og partane i arbeidslivet gjennom ni faglege råd og fem ekspertutval. Etter deira tilråding foreslår vi å legge ned pianostemmarutdanninga i vidaregåande opplæring. Det er ikkje fordi det ikkje lenger er interesse for yrket, men fordi det vil vere meir føremålstenleg å tilby utdanninga på eit høgare nivå. Musikernes Fellesorganisasjon støttar dette. Faget er høgt spesialisert og krev lang trening, og denne opplæringa tar no Norges Musikkhøgskole vare på.

På sikt vil fornyinga løfte yrkesfaga slik at Noreg får dei fagarbeidarane og tradisjonelle handverkarane vi treng i framtida.

Torbjørn Røe Isaksen (H) er kunnskapsminister i Noreg

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

TRADISJONELLE HANDVERKSFAG

Små, tradisjonelle handverksfag er ein viktig del av norsk kulturarv og viktig kunnskap vi treng framover. Difor tar regjeringa no fleire grep for å styrke handverksfaga. Før sommaren la vi fram eit omfattande forslag til fornying av yrkesfagutdanninga. Vi foreslo mellom anna å etablere tradisjonshandverk som eit heilt nytt utdanningsprogram. Ved å samle dei små handverksfaga blir dei tradisjonelle handverksfaga synlegare, og det kan sikre at utdanningsprogrammet blir oppretta i dei fleste fylkeskommunane.

Vi vil også gi elevane som tar handverksfag, høve til å spesialisere seg tidlegare i yrket, slik at dei får enda betre opplæring i faga og blir meir attraktive for arbeidslivet. Vi ønsker å samle lærefag med flest mogleg felleselement i same utdanningsprogram. I dag må elevar med svært ulike yrkesfag ofte ta dei same faga og bruke tida på fag dei kanskje ikkje vil trenge. Til dømes: Ho som skal bli frisør og ho som skal bli båtbyggar, byrjar i dag på same utdanningsprogram. Med smalare og tydelegare fagretningar skal ho som vil bli frisør, få meir tid til å lære å klippe hår, og ho som skal bli trebåtbyggar skal få meir tid til båtbyggarfaget.

I denne regjeringsperioden har vi dessutan auka det generelle lærlingtilskotet med 21.000 kroner, og lærlingar i 41 verneverdige handsverksfag får i tillegg eit ekstra tilskot. Det kan gjere det lettare for små handverksbedrifter å tilby læreplass, og gi fleire elevar moglegheit til å fullføre fagbrevet.

Vi er difor einige med Siri Helle i at dei som ønsker å bli handverkarar, bør få høve til å bli det, og det legg vi til rette for med fornyinga (Dag og Tid 11. august). Samstundes må det vere ein etterspurnad etter faga i framtida, for vi kan ikkje utdanne elevar til jobbar som ingen treng.

Våre forslag til fornying bygger på anbefalingar frå Utdanningsdirektoratet og partane i arbeidslivet gjennom ni faglege råd og fem ekspertutval. Etter deira tilråding foreslår vi å legge ned pianostemmarutdanninga i vidaregåande opplæring. Det er ikkje fordi det ikkje lenger er interesse for yrket, men fordi det vil vere meir føremålstenleg å tilby utdanninga på eit høgare nivå. Musikernes Fellesorganisasjon støttar dette. Faget er høgt spesialisert og krev lang trening, og denne opplæringa tar no Norges Musikkhøgskole vare på.

På sikt vil fornyinga løfte yrkesfaga slik at Noreg får dei fagarbeidarane og tradisjonelle handverkarane vi treng i framtida.

Torbjørn Røe Isaksen (H) er kunnskapsminister i Noreg

Emneknaggar

Fleire artiklar

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Foto: Prime Video

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Moro for middelklassen

Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.

KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis