Radikalt, realistisk og demokratisk
Leiar og nestleiar i Raudt, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen, på den oppsummerande pressekonferansen partiet heldt i slutten av juni.
Foto: Torstein Bøe / NTB
Det er en kjent sak at forfattere ikke bør skrive tilsvar når de får dårlige anmeldelser. Men hva gjør et parti som får terningkast 1 av en journalist for sitt partiprogram?
I Dag og Tid 25. juni omtaler Jon Hustad programmet Rødt går til valg på i høstens stortingsvalg. Han gir 5-er for «godt og energisk» språk, 2-er for realisme, men i sum blir det altså 1.
La oss ta realismen først: Hustad mener vi ikke har et partiprogram, men en aktivistliste. Det høres for så vidt både morsomt og sympatisk ut. Men det er ikke riktig. Rødt har vist at vi kan legge fram alternative statsbudsjetter som går i balanse, uten å bruke én oljekrone mer enn regjeringa, som får ned forskjellene, gir en mer kraftfull og rettferdig miljøpolitikk og nye offensive velferdssatsinger, som en tannhelsereform.
På samme måte viser Rødts program at det er mulig å være både radikale og realistiske. Vi står fast på prinsipper, og vi har konkrete løsninger som viser hvordan Rødts politikk kan bli norsk virkelighet.
I Jon Hustads verden er det et bevis på at Rødts program ikke går opp, når vi både vil ha de store bankene – økonomiens blodomløp – under demokratisk kontroll, og samtidig sier at eventuelle krisepakker til bankene skal innebære statlig medeierskap og innflytelse.
Men dette er jo nettopp et bevis på bakkekontakt, at Rødt har en politikk for ikke akkurat virkelighetsfjerne problemstillinger her og nå (les: bonusbonanza i Norwegian), og samtidig en klar retning vi vil bevege samfunnet i.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
