Ord kan drepe
Dehumaniserende språk kan få katastrofalt alvorlige konsekvenser.
Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.
Cpl Tim Laurence RAF / Reuters / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Språkbruk
I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.
Hatpropaganda
Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».
Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.
Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.
FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».
Umenneskeliggjøring
Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.
Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.
Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.
Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Språkbruk
I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.
Hatpropaganda
Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».
Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.
Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.
FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».
Umenneskeliggjøring
Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.
Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.
Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.
Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.