JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Mer penger til UNRWA betyr mer terror

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Lærebøkene i skular drivne av UNRWA skriv  ingenting om at fred med Israel er mogleg eller eit mål. Dei tar til orde for valdeleg kamp, meiner Dag T. Elgvin.

Lærebøkene i skular drivne av UNRWA skriv ingenting om at fred med Israel er mogleg eller eit mål. Dei tar til orde for valdeleg kamp, meiner Dag T. Elgvin.

Foto: Ammar Awad/Reuters/NTB scanpix

Lærebøkene i skular drivne av UNRWA skriv  ingenting om at fred med Israel er mogleg eller eit mål. Dei tar til orde for valdeleg kamp, meiner Dag T. Elgvin.

Lærebøkene i skular drivne av UNRWA skriv ingenting om at fred med Israel er mogleg eller eit mål. Dei tar til orde for valdeleg kamp, meiner Dag T. Elgvin.

Foto: Ammar Awad/Reuters/NTB scanpix

3261
20181019
3261
20181019

Midtausten

Norge leder Giverlandsgruppen for de palestinske områdene. På møtet i New York 27. september bevilget Norge 64 millioner kroner ekstra til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningar i Midtausten (UNRWA) for å sikre at skolene ikke må stenges. Norge har da gitt 294 millioner i år. Mer penger betyr dessverre mer terror. Skolebøkene skriver ingenting om at fred med Israel er mulig eller et mål. De tar til orde for voldelig kamp, viser en rapport laget av Center for Near East Policy and Research.

På de laveste klassetrinnene legges det opp til en følelsesmessig identifisering med kampen for å «frigjøre» Palestina, i de høyere klassetrinnene er det en religiøs begrunnelse. I 2. klasse lærer barna en sang der det heter: «Vi gav sjelen vår for revolusjonen», som skal strekke seg forbi Jerusalem og til Haifa. Det handler altså ikke bare om Vestbredden, men om hele Israel.

I 3. klasse lærer de nasjonalsangen der det handler om å ofre seg for «forfedrenes land» «inntil jeg kan vende tilbake». Det står ingenting om at det har bodd jøder der i mer enn 3000 år. 4. klasse: «Jihad-kjemperne som reiste flagget, var lykkelige.» 5. klasse-oppgave: «Hvordan kan vi samarbeide for å frigjøre hjemlandet vårt Palestina fra den sionistiske okkupanten?» Dette gis en religiøs begrunnelse: «Jeg er muslim, derfor vil jeg gjøre et offer for frigjøringen av al-Aqsa-moskéen.»

8. klasse: «Undertrykkerne har overskredet grensen, derfor er jihad og offer nødvendig.» 10. klasse: «Jihad er noe godt i Allahs øyne, det å bli martyr er det høyeste en muslim kan oppnå. Jeg sverger: Jeg skal fortsette på martyrenes vei.»

Noe som er nytt i bøkene fra 2017, er at det også står hva som skal gjøres med jødene som nå lever i Israel. En av språktekstene i 5. klasse sier: «Jeg sverger, jeg skal ofre mitt blod. Jeg skal fjerne dem som har tilranet seg landet mitt. Jeg skal tilintetgjøre levningene deres…»

Når en hel generasjon er indoktrinert på denne måten, er det vanskelig å se for seg fredelig sameksistens. UNRWA-skolene hører inn under FN, de bryter dermed med FNs charter som setter opp fredelig sameksistens som et mål.

Terroristen al-Mughrabi blir fremstilt som en helt, hun var med på et angrep som drepte 30 mennesker på en buss i 1978. Børge Brende krevde i fjor tilbakebetaling av støtten til et kvinnesenter som var oppkalt etter al-Mughrabi. Nå viser det seg at glorifisering av terror ikke bare foregår i ett kvinnesenter, men er gjennomgående i hele grunnskolen.

Norge bør gjøre som Belgia: Alle bevilgninger til skoler er stanset fordi 28 skoler er oppkalt etter terrorister. Norge bør gjøre som EU: Budsjettkomiteen har foreslått å kutte 15 millioner euro fordi skolebøkene oppfordrer til vold. Norge bør kreve at skolebøkene skrives om så de samsvarer med FN-pakten.

Utenriksminister Søreide tror fortsatt på tostatsløsningen. Det gjør ikke Det palestinske selvstyret (PA), som vil ha én stat, en palestinsk stat fra Jordanelva til Middelhavet. Navnet Israel står ikke i skolebøkene, i stedet står det «Sionist-okkupanten». Kartene deres viser at «Palestina» er hele Israel, inkludert Vestbredden. Dette i seg selv er brudd på FN-pakten og burde føre til stans i pengeoverføringene.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Midtausten

Norge leder Giverlandsgruppen for de palestinske områdene. På møtet i New York 27. september bevilget Norge 64 millioner kroner ekstra til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningar i Midtausten (UNRWA) for å sikre at skolene ikke må stenges. Norge har da gitt 294 millioner i år. Mer penger betyr dessverre mer terror. Skolebøkene skriver ingenting om at fred med Israel er mulig eller et mål. De tar til orde for voldelig kamp, viser en rapport laget av Center for Near East Policy and Research.

På de laveste klassetrinnene legges det opp til en følelsesmessig identifisering med kampen for å «frigjøre» Palestina, i de høyere klassetrinnene er det en religiøs begrunnelse. I 2. klasse lærer barna en sang der det heter: «Vi gav sjelen vår for revolusjonen», som skal strekke seg forbi Jerusalem og til Haifa. Det handler altså ikke bare om Vestbredden, men om hele Israel.

I 3. klasse lærer de nasjonalsangen der det handler om å ofre seg for «forfedrenes land» «inntil jeg kan vende tilbake». Det står ingenting om at det har bodd jøder der i mer enn 3000 år. 4. klasse: «Jihad-kjemperne som reiste flagget, var lykkelige.» 5. klasse-oppgave: «Hvordan kan vi samarbeide for å frigjøre hjemlandet vårt Palestina fra den sionistiske okkupanten?» Dette gis en religiøs begrunnelse: «Jeg er muslim, derfor vil jeg gjøre et offer for frigjøringen av al-Aqsa-moskéen.»

8. klasse: «Undertrykkerne har overskredet grensen, derfor er jihad og offer nødvendig.» 10. klasse: «Jihad er noe godt i Allahs øyne, det å bli martyr er det høyeste en muslim kan oppnå. Jeg sverger: Jeg skal fortsette på martyrenes vei.»

Noe som er nytt i bøkene fra 2017, er at det også står hva som skal gjøres med jødene som nå lever i Israel. En av språktekstene i 5. klasse sier: «Jeg sverger, jeg skal ofre mitt blod. Jeg skal fjerne dem som har tilranet seg landet mitt. Jeg skal tilintetgjøre levningene deres…»

Når en hel generasjon er indoktrinert på denne måten, er det vanskelig å se for seg fredelig sameksistens. UNRWA-skolene hører inn under FN, de bryter dermed med FNs charter som setter opp fredelig sameksistens som et mål.

Terroristen al-Mughrabi blir fremstilt som en helt, hun var med på et angrep som drepte 30 mennesker på en buss i 1978. Børge Brende krevde i fjor tilbakebetaling av støtten til et kvinnesenter som var oppkalt etter al-Mughrabi. Nå viser det seg at glorifisering av terror ikke bare foregår i ett kvinnesenter, men er gjennomgående i hele grunnskolen.

Norge bør gjøre som Belgia: Alle bevilgninger til skoler er stanset fordi 28 skoler er oppkalt etter terrorister. Norge bør gjøre som EU: Budsjettkomiteen har foreslått å kutte 15 millioner euro fordi skolebøkene oppfordrer til vold. Norge bør kreve at skolebøkene skrives om så de samsvarer med FN-pakten.

Utenriksminister Søreide tror fortsatt på tostatsløsningen. Det gjør ikke Det palestinske selvstyret (PA), som vil ha én stat, en palestinsk stat fra Jordanelva til Middelhavet. Navnet Israel står ikke i skolebøkene, i stedet står det «Sionist-okkupanten». Kartene deres viser at «Palestina» er hele Israel, inkludert Vestbredden. Dette i seg selv er brudd på FN-pakten og burde føre til stans i pengeoverføringene.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis