Mer penger til UNRWA betyr mer terror
Lærebøkene i skular drivne av UNRWA skriv ingenting om at fred med Israel er mogleg eller eit mål. Dei tar til orde for valdeleg kamp, meiner Dag T. Elgvin.
Foto: Ammar Awad/Reuters/NTB scanpix
Midtausten
Norge leder Giverlandsgruppen for de palestinske områdene. På møtet i New York 27. september bevilget Norge 64 millioner kroner ekstra til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningar i Midtausten (UNRWA) for å sikre at skolene ikke må stenges. Norge har da gitt 294 millioner i år. Mer penger betyr dessverre mer terror. Skolebøkene skriver ingenting om at fred med Israel er mulig eller et mål. De tar til orde for voldelig kamp, viser en rapport laget av Center for Near East Policy and Research.
På de laveste klassetrinnene legges det opp til en følelsesmessig identifisering med kampen for å «frigjøre» Palestina, i de høyere klassetrinnene er det en religiøs begrunnelse. I 2. klasse lærer barna en sang der det heter: «Vi gav sjelen vår for revolusjonen», som skal strekke seg forbi Jerusalem og til Haifa. Det handler altså ikke bare om Vestbredden, men om hele Israel.
I 3. klasse lærer de nasjonalsangen der det handler om å ofre seg for «forfedrenes land» «inntil jeg kan vende tilbake». Det står ingenting om at det har bodd jøder der i mer enn 3000 år. 4. klasse: «Jihad-kjemperne som reiste flagget, var lykkelige.» 5. klasse-oppgave: «Hvordan kan vi samarbeide for å frigjøre hjemlandet vårt Palestina fra den sionistiske okkupanten?» Dette gis en religiøs begrunnelse: «Jeg er muslim, derfor vil jeg gjøre et offer for frigjøringen av al-Aqsa-moskéen.»
8. klasse: «Undertrykkerne har overskredet grensen, derfor er jihad og offer nødvendig.» 10. klasse: «Jihad er noe godt i Allahs øyne, det å bli martyr er det høyeste en muslim kan oppnå. Jeg sverger: Jeg skal fortsette på martyrenes vei.»
Noe som er nytt i bøkene fra 2017, er at det også står hva som skal gjøres med jødene som nå lever i Israel. En av språktekstene i 5. klasse sier: «Jeg sverger, jeg skal ofre mitt blod. Jeg skal fjerne dem som har tilranet seg landet mitt. Jeg skal tilintetgjøre levningene deres…»
Når en hel generasjon er indoktrinert på denne måten, er det vanskelig å se for seg fredelig sameksistens. UNRWA-skolene hører inn under FN, de bryter dermed med FNs charter som setter opp fredelig sameksistens som et mål.
Terroristen al-Mughrabi blir fremstilt som en helt, hun var med på et angrep som drepte 30 mennesker på en buss i 1978. Børge Brende krevde i fjor tilbakebetaling av støtten til et kvinnesenter som var oppkalt etter al-Mughrabi. Nå viser det seg at glorifisering av terror ikke bare foregår i ett kvinnesenter, men er gjennomgående i hele grunnskolen.
Norge bør gjøre som Belgia: Alle bevilgninger til skoler er stanset fordi 28 skoler er oppkalt etter terrorister. Norge bør gjøre som EU: Budsjettkomiteen har foreslått å kutte 15 millioner euro fordi skolebøkene oppfordrer til vold. Norge bør kreve at skolebøkene skrives om så de samsvarer med FN-pakten.
Utenriksminister Søreide tror fortsatt på tostatsløsningen. Det gjør ikke Det palestinske selvstyret (PA), som vil ha én stat, en palestinsk stat fra Jordanelva til Middelhavet. Navnet Israel står ikke i skolebøkene, i stedet står det «Sionist-okkupanten». Kartene deres viser at «Palestina» er hele Israel, inkludert Vestbredden. Dette i seg selv er brudd på FN-pakten og burde føre til stans i pengeoverføringene.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Midtausten
Norge leder Giverlandsgruppen for de palestinske områdene. På møtet i New York 27. september bevilget Norge 64 millioner kroner ekstra til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningar i Midtausten (UNRWA) for å sikre at skolene ikke må stenges. Norge har da gitt 294 millioner i år. Mer penger betyr dessverre mer terror. Skolebøkene skriver ingenting om at fred med Israel er mulig eller et mål. De tar til orde for voldelig kamp, viser en rapport laget av Center for Near East Policy and Research.
På de laveste klassetrinnene legges det opp til en følelsesmessig identifisering med kampen for å «frigjøre» Palestina, i de høyere klassetrinnene er det en religiøs begrunnelse. I 2. klasse lærer barna en sang der det heter: «Vi gav sjelen vår for revolusjonen», som skal strekke seg forbi Jerusalem og til Haifa. Det handler altså ikke bare om Vestbredden, men om hele Israel.
I 3. klasse lærer de nasjonalsangen der det handler om å ofre seg for «forfedrenes land» «inntil jeg kan vende tilbake». Det står ingenting om at det har bodd jøder der i mer enn 3000 år. 4. klasse: «Jihad-kjemperne som reiste flagget, var lykkelige.» 5. klasse-oppgave: «Hvordan kan vi samarbeide for å frigjøre hjemlandet vårt Palestina fra den sionistiske okkupanten?» Dette gis en religiøs begrunnelse: «Jeg er muslim, derfor vil jeg gjøre et offer for frigjøringen av al-Aqsa-moskéen.»
8. klasse: «Undertrykkerne har overskredet grensen, derfor er jihad og offer nødvendig.» 10. klasse: «Jihad er noe godt i Allahs øyne, det å bli martyr er det høyeste en muslim kan oppnå. Jeg sverger: Jeg skal fortsette på martyrenes vei.»
Noe som er nytt i bøkene fra 2017, er at det også står hva som skal gjøres med jødene som nå lever i Israel. En av språktekstene i 5. klasse sier: «Jeg sverger, jeg skal ofre mitt blod. Jeg skal fjerne dem som har tilranet seg landet mitt. Jeg skal tilintetgjøre levningene deres…»
Når en hel generasjon er indoktrinert på denne måten, er det vanskelig å se for seg fredelig sameksistens. UNRWA-skolene hører inn under FN, de bryter dermed med FNs charter som setter opp fredelig sameksistens som et mål.
Terroristen al-Mughrabi blir fremstilt som en helt, hun var med på et angrep som drepte 30 mennesker på en buss i 1978. Børge Brende krevde i fjor tilbakebetaling av støtten til et kvinnesenter som var oppkalt etter al-Mughrabi. Nå viser det seg at glorifisering av terror ikke bare foregår i ett kvinnesenter, men er gjennomgående i hele grunnskolen.
Norge bør gjøre som Belgia: Alle bevilgninger til skoler er stanset fordi 28 skoler er oppkalt etter terrorister. Norge bør gjøre som EU: Budsjettkomiteen har foreslått å kutte 15 millioner euro fordi skolebøkene oppfordrer til vold. Norge bør kreve at skolebøkene skrives om så de samsvarer med FN-pakten.
Utenriksminister Søreide tror fortsatt på tostatsløsningen. Det gjør ikke Det palestinske selvstyret (PA), som vil ha én stat, en palestinsk stat fra Jordanelva til Middelhavet. Navnet Israel står ikke i skolebøkene, i stedet står det «Sionist-okkupanten». Kartene deres viser at «Palestina» er hele Israel, inkludert Vestbredden. Dette i seg selv er brudd på FN-pakten og burde føre til stans i pengeoverføringene.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.