Krenkende ord og handlinger
Skole
Det er liten dissens om at skolens kjernevirksomhet er å tilføre elevene kunnskap. Det var et slikt perspektiv lektoren på Ulsrud videregående skole i Oslo, Simon Malkenes, prøvde å redegjøre for i NRKs debattprogram Dagsnytt 18. Han satte søkelyset på hvorfor inntakssystemet skaper dårlig lærerpraksis, og eksemplifiserte dette gjennom en beskrivelse av en vanlig skoletime. På bakgrunn av dette tok skoleledelsen affære ved å opprette en personalsak mot ham. Den bygget sitt resonnement på opplæringsloven paragraf 9a-5. Her står det at skolen har handlingsplikt når en eller flere elever blir utsatt for «krenkende ord og handlinger».
Det kan umulig komme som en stor overraskelse på skoleledelsen at slik inntakssystemet fungerer i dag, så blir de med dårligst karakter samlet i noen få skoler. Det ligger i sakens natur. Derfor er eksemplifiseringen av skoletimen Malkenes redegjør for, helt på sin plass. Den har overhodet ingen ting med elevers krenkelse å gjøre. Hvis man ikke kan vise til anonyme eksempler for å underbygge sin påstand, ja, da er vi på ville veier. I denne saken utviste skoleledelsen dårlig dømmekraft. For skoleledelsen har også ansvar for at god læring på skolen blir gjennomført. Til det kreves det gode relasjoner mellom ledelse, lærere og elever. Slik det ser ut nå, kan det ta sin tid, på denne etter hvert så mye omtalte Ulsrud skole.
Skoleledelsen skulle heller forklart de fornærmede elevene at Malkenes’ ytring hadde en misjon: å sette søkelyset på et urettferdig inntakssystem, og den hadde ingen ting med krenkelse å gjøre. Hvorfor de ikke vektla dette, må fåglarna vite. For dagens inntakssystem har preg av å gå i retning av eliteskoler, hvor de «mindre» flinke blir skolens tapere. Det er vanskelig å forstå hvorfor ledelsen på Ulsrud skole ikke tok dette innover seg. Hva kan grunnen være, mon tro?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Skole
Det er liten dissens om at skolens kjernevirksomhet er å tilføre elevene kunnskap. Det var et slikt perspektiv lektoren på Ulsrud videregående skole i Oslo, Simon Malkenes, prøvde å redegjøre for i NRKs debattprogram Dagsnytt 18. Han satte søkelyset på hvorfor inntakssystemet skaper dårlig lærerpraksis, og eksemplifiserte dette gjennom en beskrivelse av en vanlig skoletime. På bakgrunn av dette tok skoleledelsen affære ved å opprette en personalsak mot ham. Den bygget sitt resonnement på opplæringsloven paragraf 9a-5. Her står det at skolen har handlingsplikt når en eller flere elever blir utsatt for «krenkende ord og handlinger».
Det kan umulig komme som en stor overraskelse på skoleledelsen at slik inntakssystemet fungerer i dag, så blir de med dårligst karakter samlet i noen få skoler. Det ligger i sakens natur. Derfor er eksemplifiseringen av skoletimen Malkenes redegjør for, helt på sin plass. Den har overhodet ingen ting med elevers krenkelse å gjøre. Hvis man ikke kan vise til anonyme eksempler for å underbygge sin påstand, ja, da er vi på ville veier. I denne saken utviste skoleledelsen dårlig dømmekraft. For skoleledelsen har også ansvar for at god læring på skolen blir gjennomført. Til det kreves det gode relasjoner mellom ledelse, lærere og elever. Slik det ser ut nå, kan det ta sin tid, på denne etter hvert så mye omtalte Ulsrud skole.
Skoleledelsen skulle heller forklart de fornærmede elevene at Malkenes’ ytring hadde en misjon: å sette søkelyset på et urettferdig inntakssystem, og den hadde ingen ting med krenkelse å gjøre. Hvorfor de ikke vektla dette, må fåglarna vite. For dagens inntakssystem har preg av å gå i retning av eliteskoler, hvor de «mindre» flinke blir skolens tapere. Det er vanskelig å forstå hvorfor ledelsen på Ulsrud skole ikke tok dette innover seg. Hva kan grunnen være, mon tro?
Fleire artiklar
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.
Foto: Frederik Ringnes / NTB
Husforsikring i hardt vêr
Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?
Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Vestre må avslutte konflikter og beklage
«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»
Teikning: May Linn Clement
Tid for realitetsorientering
Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.
Ruslan Gorovij sender pengane han tener som artist, heim til Kyiv, der vener kjøper vedlass til ukrainarar som treng varme i vinter.
Foto: Ukrainian online sales
Eit nytt lovframlegg som legg opp til at det skal bli straffbart å selje ulovleg hogd skog, vil ikkje minst råke folk i øydelagde hus.
James Rebanks på Lillehammer sist veke.
Foto: Morten A. Strøksnes
Ein mann for alle årstider
LILLEHAMMER: Etter å ha skrive to svært populære bøker om landbruk og sauehald hamna James Rebanks i ei krise som førte han til eit dunvær på Helgeland.