Helse og forsvar

Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble lagt fram av daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 1. mars. Meldinga bygger blant annet på helsepersonellkommisjonen og sykehusutvalget.

Sykehusene er blant annet finansiert gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF), bygget på modell fra et privatfinansiert og forsikringsbasert amerikansk helsevesen. ISF foreslås redusert fra 40 prosent til 30 prosent. Sykehusene blir dermed i litt mindre grad utsatt for markedsprinsippet, der pasientene prises som en vare gjennom stykkpris.

Regjeringa hadde anledning til å kvitte seg med ISF-systemet fullt ut ved å følge Sykehusutvalget, som foreslo at ISF i hovedsak skulle erstattes av rammefinansiering.

Regjeringa deler Helsepersonellkommisjonens analyse og uttaler følgende: «Helsepersonell-kommisjonens rapport viser at ny politikk må ha som hovedmålsetting å redusere arbeidskraftbehovene. Det fordrer en økning i produktivitet. Det kan gjøres gjennom investeringer i bygg, medisinsk-teknisk utstyr og brukervennlige digitale løsninger, samt bedre oppgavedeling og organisering.»

På tross av store underdekte behov, og at helsetjenester er svært avhengig av personell, ikke minst av omsorgs- og arbeidsmiljøhensyn, skal altså bruk av arbeidskraft ikke bare la være å øke, men til og med reduseres!

På meldingas siste sider om de økonomiske konsekvensene er det understreket følgende: «Bærekraftig ressursbruk er en hovedprioritet for regjeringen.» Honnørordet «bærekraft» er hentet fra miljøområdet og har der en betydning som er forståelig. «Bærekraft» i denne meldinga innebærer nok økonomisk tilbakeholdenhet. Under lesningen av planens forbeholdne omtale av ulike forhold, særlig knyttet til helsepersonell, bør det heller ikke komme som en overraskelse at følgende konstateres: «Tiltakene i meldingen vil i hovedsak kunne gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer.» Prioritering av for eksempel psykisk helse vil dermed i prinsippet ha som konsekvens at denne tjenesten settes opp mot andre tjenester.

Da Langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram hadde regjeringa allerede opplyst at bevilgningen til Forsvaret i inneværende år skal økes slik at Natos krav om å benytte minst to prosent av brutto nasjonalprodukt oppfylles allerede i 2024. Forsvarsplanen legger opp til en realøkning i pengebruk på 600 milliarder kroner og en økning i personellbehovet på 24.000, herav 4600 fast ansatte. Forskjellen i regjeringas ulike prioritering av Forsvaret og den grunnleggende velferdstjenesten, helsetjenesten for landets innbyggere, er påfallende, særlig i et land med en konto på 17.500 milliarder kroner.

Da Nasjonal helse- og samhandlingsplan nylig ble behandlet av Stortinget, ble det ikke vedtatt, eller fremmet forslag, som knytter seg til den økonomiske ramma for gjennomføringa av planen, men det framgår av behandlinga at det er fastsatt føringer om styrking på flere områder, blant annet innen psykisk helse. Hvordan vil dette vil bli fulgt opp i Helse- og omsorgsdepartementet og i regjeringa, i og med at det ved framlegging av meldinga, som nevnt, ble fastslått at tiltakene (i hovedsak) skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer?

Ved behandlingen av Langtidsplanen for Forsvaret siste uke ble den påfallende forskjellen mellom helse og forsvar ytterligere synliggjort ved at Stortinget, enstemmig, plusset på forsvarsplanen ytterligere 11 milliarder kroner.