Gode tider for metafysikk
Jeg måtte gni meg i øynene da jeg leste følgende i professor emeritus i filosofi Arild Pedersens bokanmeldelse fredag 18. juni: «i dag er metafysikk heilt utan praktiske konsekvensar». I dag, skriver han, kan ingen «plaga andre med metafysikk, slik ein kan med moraliserande etikk». Han legger til at «ingen av desse metafysiske teoriane nokon gong har vore i nærleiken av å få oppslutnad, slik vitskaplege teoriar har».
La meg forsøke å tilbakevise dette med noen moteksempler.
Moderne, opplyste mennesker i dag tror ofte på én eller flere av disse påstandene: at alle ting i verden kun består av materie, at sannheten ikke finnes eller er relativ, at man kan være født i feil kropp, at menneskerettighetene er selvinnlysende, at det ikke finnes noen objektiv moral, at naturen er iboende verdifull, at dyr og mennesker er del av et artskontinuum, at vi ikke har fri vilje, at mennesket er grunnleggende godt, at livet ikke er et gode i seg selv, og at lidelse er verre enn døden.
Felles for alle er at de er metafysiske påstander vi har internalisert uten å være klar over at vi gjorde det. De er svar på metafysiske spørsmål vi ikke kan huske å ha stilt. De fleste er resultatet av kompliserte akademiske diskusjoner og har bare lekket ut i grunnvannet over tid. Flere er gjensidig utelukkende. Og samtlige har konsekvenser for hvordan vi lever livet vårt – ofte dramatiske konsekvenser.
I vår tid vil vi gjerne heve oss over metafysikk, men til tross for det slenger vi om oss med flere bombastiske og ubegrunnede metafysiske påstander enn noensinne.
G.K. Chesterton sier at vi har to valg: Vi kan enten bli påvirket av ideer vi ikke har tenkt igjennom, eller vi kan bli påvirket av ideer vi har tenkt igjennom.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
