Midtausten
Generalforsamlingens taushet
Tre israelske rabbiar heidrar offera for massakren i dei palestinske flyktningleirane Sabra og Shatila i 1982 under ein internasjonal konferanse om fordrivne palestinarar i Libanon i 2005. FNs generalforsamling kalla massakren eit folkemord.
Foto: Adnan Hajj Ali / AP / NTB
I desember 1982 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 37/123. Den kalte massakren i Sabra og Shatila et folkemord.
Den sa: «The General Assembly […] 1. Condemns in the strongest terms the large-scale massacre of Palestinian civilians in the Sabra and Shatila refugee camps; 2. Resolves that the massacre was an act of genocide.»
Avstemningen viste det brede flertallets støtte: 123 stemte for, ingen mot, og 22 var avholdende. USA, Canada og flere vesteuropeiske land avsto. Norge og noen andre vestlige stater stemte for. Israel deltok ikke.
Flertallet av statene kalte altså massakren det den var, det ga resolusjonen ekstra politisk tyngde. Den uttrykte internasjonal erkjennelse av massakren som en særdeles alvorlig forbrytelse og bekreftet at palestinere var mål for ødeleggelse som gruppe.
Den styrket den normative forståelsen av palestinernes situasjon og har senere blitt referert til i både politiske og rettslige prosesser som uttrykk for internasjonal oppfatning av folkemordforbrytelsen.
Fire tiår senere: Gaza ligger i ruiner, og Den internasjonale domstolen (ICJ) behandler en folkemordssak mot Israel. FNs granskingskommisjon, spesialrapportører, folkerettseksperter, forskere og menneskerettighetsorganisasjoner har konkludert med at det pågår et folkemord.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
