Energikraftpakke for Finnmark

Publisert

Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.

Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.

Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.

Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.

Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?

Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement