Kronikk
Den gløymde klimatilpassinga
Årets klimatoppmøte, COP30, er avslutta på vanleg vis, ein dag på overtid og med eit sluttdokument som er så tannlaust at alle kan slutte seg til det.
Oxfam-aktivistar med verdsleiarmasker demonstrerer under FNs klimakonferanse i Brasil.
Foto: Adriano Machado / Reuters / NTB
Det meste er kjent. Noko som rett nok har endra seg etter dei første COP-møta, er at klimatilpassing har fått større plass.
Det som kjem bort i denne diskusjonen, er at klimatilpassing langt frå er noko som har blitt aktuelt med klimaendringane. Det har skjedd klimatilpassing så lenge som menneska har funnest på kloden. Det er mange tusen år sidan dei første vatningsanlegga blei konstruerte for å overvinne tørke. Det er likevel først dei siste par hundreåra, med den industrielle revolusjonen og utviklinga av moderne teknologi, at menneska for alvor har tatt på seg å kontrollere naturen og verne seg mot dei skadane naturen kan påføre samfunnet. Aller mest dramatisk har utviklinga vore dei siste 100 åra, men alt dette utan at det har blitt fanga opp i debatten om korleis samfunnet har møtt, og kan møte, dagens pågåande klimaendringar.
Går vi nokre tiår tilbake i historia, ser vi naturkatastrofar som på alle vis kan måle seg med dei nærmast apokalyptiske scenarioa som vi blir fortalde vil bli resultat av klimaendringane i framtida. Tilbake i 1887 er det berekna at ein flaum i Guleelva i Kina lét etter seg så mange som to millionar døde. Tropiske syklonar i India, Pakistan og Bangladesh tok livet av titusentals menneske årleg. Går vi tilbake nokre tiår, tok tørke og hungersnaud livet av millionar enkelte år. I 1928–1930 er det rekna at rundt 6 millionar menneske omkom i ei av dei verste tørkekatastrofane i Kina i moderne tid.
Men vi treng ikkje gå til Asia. I boka Svolt i Norden skildrar forfattaren Olav Randen korleis uår med sviktande avlingar leidde til hungersnaud og auka dødstal i alle dei nordiske landa opp gjennom hundreåra før 1900.
Også i vår del av verda døyr menneske i klimarelaterte flaumar og hetebølgjer i dag. Det er ille. Men ser vi vidare ut over den store verda, blir bildet dramatisk. Frå ei verd der hundretusenvis, og enkelte år millionar, omkom i naturkatastrofar, er talet på dødsoffer i slike katastrofar i dag nede på nokre titusen kvart år.
Heilt uavhengig av kunnskapen om at klimaet er i endring (det blei eit tema først i 1970- og 1980-åra), har samfunnet til alle tider forsøkt å verne seg mot naturens lune, mot uvêr, flaumar, varme og kulde. Samfunnet har til alle tider drive med klimatilpassing. Og di rikare samfunnet har blitt, di betre har det blitt i stand til å verne seg mot naturkatastrofar. Dette heng nøye saman med global økonomisk vekst, utvikling av vitskap og teknologi og utvikling av samfunn med offentleg kapasitet til å ta vare på innbyggarane sine.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
