BREXIT
Debatten i Storbritannia om brexit har tatt ei ny vending i sommar. Frå å ville løyse på banda til EU nærast over natta, er det no fleire som tek til orde for ein mjukare brexit, i alle fall som ei overgangsordning. I ein innsiktsfull artikkel 15. september diskuterer Dag og Tids Eva Aaberg Undheim om EFTA-medlemskap kan bli ei førebels løysing for britane på veg ut av EU.
Det er viktig å skilje mellom EFTA-medlemskap og EØS. Det er fullt muleg å bli med i EFTA, utan å bli med i EØS-avtalen, slik som Sveits. Alpelandet har ordna sitt tilhøve til EU gjennom ei lang rekkje bilaterale avtalar. Storbritannia kunne lage sin eigen frihandelsavtale med EU. Dermed ville det ikkje vere EFTA-medlemskapen som ordnar britane sitt tilhøve til EU. Men EFTA vil gje britane tilgang til EFTAs frihandelsavtalar med land utanfor EU. Sjølv om dei vil måtte forhandle om justeringar med kvar av partane, vil det mest truleg vere enklare enn å starte heilt nye tingingar.
Det vil også gjere EFTA til ein meir attraktiv handelspartnar i nye forhandlingar. EFTA forhandlar for tida med India og fleire asiatiske land, og har nyleg starta forhandlingar med Mercosur i Latin-Amerika. Vi ønskjer i tillegg ein avtale med Japan. Britisk EFTA-medlemskap har også den fordelen at det vil regulere handelstilhøvet internt i EFTA, slik at vi unngår vanskelege forhandlingar om ein ny avtale mellom Storbritannia og Noreg.
Kva så med britisk EØS-medlemskap for å kunne bli i EUs indre marknad? Det er eit langt meir komplekst spørsmål. Fordi dette eventuelt blir sett på som ei mellombels ordning, vil britane ha eit kort perspektiv. For Noreg er EØS ei langsiktig løysing. Fordi EØS-avtalen er av vital betyding for norske bedrifter, må vi gjere alt for å unngå at avtalen blir sett i spel. Det kan eit britisk EØS-medlemskap gjere. Noreg kan ufrivillig bli ei brikke i det kompliserte spelet mellom britane og EU.
Vi i NHO har difor foreslått at britane bør ha sin eigen EØS-avtale med EU. Vår EØS-avtale kan brukast som utgangspunkt når dei skal forhandle med EU. ESA- og EFTA-domstolen kunne få i oppgåve å ettersjå den britiske avtalen. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) vil dermed bestå av EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein som éin pilar, EU som den andre og Storbritannia som den tredje pilaren.
Britane har skapt store problem for seg sjølv med si utmelding. I desse urolege tider er det viktigare enn nokon gong med internasjonalt samarbeid og stabile internasjonale organisasjonar. Noreg må difor samarbeide tett med EU og verne om EØS-avtalen.
Tore Myhre er avdelingsdirektør i NHO.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
BREXIT
Debatten i Storbritannia om brexit har tatt ei ny vending i sommar. Frå å ville løyse på banda til EU nærast over natta, er det no fleire som tek til orde for ein mjukare brexit, i alle fall som ei overgangsordning. I ein innsiktsfull artikkel 15. september diskuterer Dag og Tids Eva Aaberg Undheim om EFTA-medlemskap kan bli ei førebels løysing for britane på veg ut av EU.
Det er viktig å skilje mellom EFTA-medlemskap og EØS. Det er fullt muleg å bli med i EFTA, utan å bli med i EØS-avtalen, slik som Sveits. Alpelandet har ordna sitt tilhøve til EU gjennom ei lang rekkje bilaterale avtalar. Storbritannia kunne lage sin eigen frihandelsavtale med EU. Dermed ville det ikkje vere EFTA-medlemskapen som ordnar britane sitt tilhøve til EU. Men EFTA vil gje britane tilgang til EFTAs frihandelsavtalar med land utanfor EU. Sjølv om dei vil måtte forhandle om justeringar med kvar av partane, vil det mest truleg vere enklare enn å starte heilt nye tingingar.
Det vil også gjere EFTA til ein meir attraktiv handelspartnar i nye forhandlingar. EFTA forhandlar for tida med India og fleire asiatiske land, og har nyleg starta forhandlingar med Mercosur i Latin-Amerika. Vi ønskjer i tillegg ein avtale med Japan. Britisk EFTA-medlemskap har også den fordelen at det vil regulere handelstilhøvet internt i EFTA, slik at vi unngår vanskelege forhandlingar om ein ny avtale mellom Storbritannia og Noreg.
Kva så med britisk EØS-medlemskap for å kunne bli i EUs indre marknad? Det er eit langt meir komplekst spørsmål. Fordi dette eventuelt blir sett på som ei mellombels ordning, vil britane ha eit kort perspektiv. For Noreg er EØS ei langsiktig løysing. Fordi EØS-avtalen er av vital betyding for norske bedrifter, må vi gjere alt for å unngå at avtalen blir sett i spel. Det kan eit britisk EØS-medlemskap gjere. Noreg kan ufrivillig bli ei brikke i det kompliserte spelet mellom britane og EU.
Vi i NHO har difor foreslått at britane bør ha sin eigen EØS-avtale med EU. Vår EØS-avtale kan brukast som utgangspunkt når dei skal forhandle med EU. ESA- og EFTA-domstolen kunne få i oppgåve å ettersjå den britiske avtalen. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) vil dermed bestå av EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein som éin pilar, EU som den andre og Storbritannia som den tredje pilaren.
Britane har skapt store problem for seg sjølv med si utmelding. I desse urolege tider er det viktigare enn nokon gong med internasjonalt samarbeid og stabile internasjonale organisasjonar. Noreg må difor samarbeide tett med EU og verne om EØS-avtalen.
Tore Myhre er avdelingsdirektør i NHO.
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB