Bomskot om Arktis
ARKTISK LITTERATUR
Arild Pedersen melder i Dag og Tid 23. juni Hennig Howlid Wærps bok Arktisk litteratur på ein måte som ikkje kan stå uimotsagt. Det vil seia: Han har eigentleg ikkje meldt boka, men brukt spalteplassen til å kritisere det han påstår er ein arktisk ideologiproduksjon som skjer ved Universitetet i Tromsø – og kor Wærp gjennom sine forskingsprosjekt blir ein sentral aktør. For ikkje seia eit instrument.
Eg ønskjer velkomen ein sakleg diskusjon om korleis «Arktis» og/eller «Nordområda» stadig har kome sørover, mellom anna som eit resultat av politiske og økonomiske interesser. Men å påstå at Wærp gjennom si forsking eller i boka er med på «å konstruera ein eigen arktisk litteratursjanger» – slik at «Arktis skal sjåast på som noko nært eit sjølvstendig land», blir meiningslaust. Utan å argumentera for det, hevdar Pedersen at Wærp freistar å skape eit Arktis, «[o]mtrent slik norske litteraturforskarar på 1800-talet i nasjonsbyggingas teneste henta inn islandske sagaer som del av norsk litteraturhistorie». Det er ein urimeleg påstand som snur det heile på hovudet. Snarare har den forskinga Wærp har leidd i ei årrekkje, stilt spørsmål om nordmenns eiga oppfatning av Arktis, korleis områda, mellom anna gjennom litteraturen, har vorte konstruerte – og korleis slike konstruksjonar har vorte haldne i live. Dette er spørsmål som krev ei brei tilnærming, noko Wærp sjølv er tydeleg på i boka: «Hvordan forestillinger om nord og Arktis oppstår, endres og formidles i reiselitteraturen og ekspedisjonsrapporter, i dikt, musikk og romaner, i vitenskapelige foretak, i avispressen, radio og film, er slike ting humanistisk polarforskning kan bidra til å kartlegge og analysere.»
Harald Dag Jølle er historikar ved Norsk Polarinstitutt.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ARKTISK LITTERATUR
Arild Pedersen melder i Dag og Tid 23. juni Hennig Howlid Wærps bok Arktisk litteratur på ein måte som ikkje kan stå uimotsagt. Det vil seia: Han har eigentleg ikkje meldt boka, men brukt spalteplassen til å kritisere det han påstår er ein arktisk ideologiproduksjon som skjer ved Universitetet i Tromsø – og kor Wærp gjennom sine forskingsprosjekt blir ein sentral aktør. For ikkje seia eit instrument.
Eg ønskjer velkomen ein sakleg diskusjon om korleis «Arktis» og/eller «Nordområda» stadig har kome sørover, mellom anna som eit resultat av politiske og økonomiske interesser. Men å påstå at Wærp gjennom si forsking eller i boka er med på «å konstruera ein eigen arktisk litteratursjanger» – slik at «Arktis skal sjåast på som noko nært eit sjølvstendig land», blir meiningslaust. Utan å argumentera for det, hevdar Pedersen at Wærp freistar å skape eit Arktis, «[o]mtrent slik norske litteraturforskarar på 1800-talet i nasjonsbyggingas teneste henta inn islandske sagaer som del av norsk litteraturhistorie». Det er ein urimeleg påstand som snur det heile på hovudet. Snarare har den forskinga Wærp har leidd i ei årrekkje, stilt spørsmål om nordmenns eiga oppfatning av Arktis, korleis områda, mellom anna gjennom litteraturen, har vorte konstruerte – og korleis slike konstruksjonar har vorte haldne i live. Dette er spørsmål som krev ei brei tilnærming, noko Wærp sjølv er tydeleg på i boka: «Hvordan forestillinger om nord og Arktis oppstår, endres og formidles i reiselitteraturen og ekspedisjonsrapporter, i dikt, musikk og romaner, i vitenskapelige foretak, i avispressen, radio og film, er slike ting humanistisk polarforskning kan bidra til å kartlegge og analysere.»
Harald Dag Jølle er historikar ved Norsk Polarinstitutt.
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB