JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Be om tilbakebetaling!

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2381
20221104
2381
20221104

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

BankID-svindel

I Dag og Tid 21. oktober skriv Per Anders Todal om korleis det var å bli utsett for BankID-svindel etter eit phishing-åtak. Som ein advokatfullmektig som hjelper svindelutsette, må eg seie at Todals artikkel gir eit godt bilete av utfordringane ein møter. Rettstilstanden i dag er nettopp slik at den svindelutsette må vere snar med å varsle banken, melde saka til politiet og innhente informasjon om korleis svindelen kunne gå til. Berre slik kan ein bygge ei god sak viss banken ikkje vil tilbakebetale pengane.

I altfor mange saker skylder bankane på at kunden ikkje har retta eit eige krav om tilbakebetaling, dei har berre varsla om at dei har vorte svindla. Sjølv om folk flest tenkjer at eit varsel om svindel også er eit krav om å få pengane tilbake, er jussen uklar på akkurat dette punktet. Bankane påstår også ofte at tilbakebetalingskravet, når det først kjem, er retta for seint. I saker som strekker seg over tid, kan dei også meine at tilbakebetalingskravet er forelda. Dette skapar vanskar når saka skal behandlast rettsleg.

Dei særleg kompliserte sakene omhandlar svindel med kredittkort, der nokon stiftar gjeld i ein annan persons namn ved å bruke kortet i strid med lova. Svindelen blir da oftast oppdaga når banken sender den svindelutsette ein faktura på gjelda som er tatt opp. Det verkar lite logisk at ein skal måtte be om at banken fører tilbake pengar når dei samstundes krev innbetalt ei gjeld. Difor blir det i mange av desse sakene aldri retta eit tilbakebetalingskrav. Da seier banken at dei heller ikkje har ei plikt til å slette gjelda, sidan det aldri blei retta eit krav om tilbakebetaling – sjølv om kunden har sagt at han ikkje har tatt opp gjelda.

Uklarleiken om kunden er forplikta til å rette eit eige tilbakebetalingskrav, er forsøkt oppklart i ny finansavtalelov som trer i kraft den 1. januar 2023. Det er som Todal skriv, likevel grunn til å tru at praksisen til bankane ikkje vil endre seg over natta. At dei vil fortsette å vente på eit tilbakebetalingskrav, kan godt hende, og difor har eg berre éin ting eg vil leggje til det Todal skriv i artikkelen sin: Varsle banken om at du har blitt utsett for svindel, men krev også å få pengane tilbakebetalt med ein gong!

Halvard H. Skarpmoen er advokatfullmektig i Forbrukeradvokaten AS og hjelper klientar som har blitt svindla.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

BankID-svindel

I Dag og Tid 21. oktober skriv Per Anders Todal om korleis det var å bli utsett for BankID-svindel etter eit phishing-åtak. Som ein advokatfullmektig som hjelper svindelutsette, må eg seie at Todals artikkel gir eit godt bilete av utfordringane ein møter. Rettstilstanden i dag er nettopp slik at den svindelutsette må vere snar med å varsle banken, melde saka til politiet og innhente informasjon om korleis svindelen kunne gå til. Berre slik kan ein bygge ei god sak viss banken ikkje vil tilbakebetale pengane.

I altfor mange saker skylder bankane på at kunden ikkje har retta eit eige krav om tilbakebetaling, dei har berre varsla om at dei har vorte svindla. Sjølv om folk flest tenkjer at eit varsel om svindel også er eit krav om å få pengane tilbake, er jussen uklar på akkurat dette punktet. Bankane påstår også ofte at tilbakebetalingskravet, når det først kjem, er retta for seint. I saker som strekker seg over tid, kan dei også meine at tilbakebetalingskravet er forelda. Dette skapar vanskar når saka skal behandlast rettsleg.

Dei særleg kompliserte sakene omhandlar svindel med kredittkort, der nokon stiftar gjeld i ein annan persons namn ved å bruke kortet i strid med lova. Svindelen blir da oftast oppdaga når banken sender den svindelutsette ein faktura på gjelda som er tatt opp. Det verkar lite logisk at ein skal måtte be om at banken fører tilbake pengar når dei samstundes krev innbetalt ei gjeld. Difor blir det i mange av desse sakene aldri retta eit tilbakebetalingskrav. Da seier banken at dei heller ikkje har ei plikt til å slette gjelda, sidan det aldri blei retta eit krav om tilbakebetaling – sjølv om kunden har sagt at han ikkje har tatt opp gjelda.

Uklarleiken om kunden er forplikta til å rette eit eige tilbakebetalingskrav, er forsøkt oppklart i ny finansavtalelov som trer i kraft den 1. januar 2023. Det er som Todal skriv, likevel grunn til å tru at praksisen til bankane ikkje vil endre seg over natta. At dei vil fortsette å vente på eit tilbakebetalingskrav, kan godt hende, og difor har eg berre éin ting eg vil leggje til det Todal skriv i artikkelen sin: Varsle banken om at du har blitt utsett for svindel, men krev også å få pengane tilbakebetalt med ein gong!

Halvard H. Skarpmoen er advokatfullmektig i Forbrukeradvokaten AS og hjelper klientar som har blitt svindla.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis