Be om tilbakebetaling!
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
BankID-svindel
I Dag og Tid 21. oktober skriv Per Anders Todal om korleis det var å bli utsett for BankID-svindel etter eit phishing-åtak. Som ein advokatfullmektig som hjelper svindelutsette, må eg seie at Todals artikkel gir eit godt bilete av utfordringane ein møter. Rettstilstanden i dag er nettopp slik at den svindelutsette må vere snar med å varsle banken, melde saka til politiet og innhente informasjon om korleis svindelen kunne gå til. Berre slik kan ein bygge ei god sak viss banken ikkje vil tilbakebetale pengane.
I altfor mange saker skylder bankane på at kunden ikkje har retta eit eige krav om tilbakebetaling, dei har berre varsla om at dei har vorte svindla. Sjølv om folk flest tenkjer at eit varsel om svindel også er eit krav om å få pengane tilbake, er jussen uklar på akkurat dette punktet. Bankane påstår også ofte at tilbakebetalingskravet, når det først kjem, er retta for seint. I saker som strekker seg over tid, kan dei også meine at tilbakebetalingskravet er forelda. Dette skapar vanskar når saka skal behandlast rettsleg.
Dei særleg kompliserte sakene omhandlar svindel med kredittkort, der nokon stiftar gjeld i ein annan persons namn ved å bruke kortet i strid med lova. Svindelen blir da oftast oppdaga når banken sender den svindelutsette ein faktura på gjelda som er tatt opp. Det verkar lite logisk at ein skal måtte be om at banken fører tilbake pengar når dei samstundes krev innbetalt ei gjeld. Difor blir det i mange av desse sakene aldri retta eit tilbakebetalingskrav. Da seier banken at dei heller ikkje har ei plikt til å slette gjelda, sidan det aldri blei retta eit krav om tilbakebetaling – sjølv om kunden har sagt at han ikkje har tatt opp gjelda.
Uklarleiken om kunden er forplikta til å rette eit eige tilbakebetalingskrav, er forsøkt oppklart i ny finansavtalelov som trer i kraft den 1. januar 2023. Det er som Todal skriv, likevel grunn til å tru at praksisen til bankane ikkje vil endre seg over natta. At dei vil fortsette å vente på eit tilbakebetalingskrav, kan godt hende, og difor har eg berre éin ting eg vil leggje til det Todal skriv i artikkelen sin: Varsle banken om at du har blitt utsett for svindel, men krev også å få pengane tilbakebetalt med ein gong!
Halvard H. Skarpmoen er advokatfullmektig i Forbrukeradvokaten AS og hjelper klientar som har blitt svindla.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
BankID-svindel
I Dag og Tid 21. oktober skriv Per Anders Todal om korleis det var å bli utsett for BankID-svindel etter eit phishing-åtak. Som ein advokatfullmektig som hjelper svindelutsette, må eg seie at Todals artikkel gir eit godt bilete av utfordringane ein møter. Rettstilstanden i dag er nettopp slik at den svindelutsette må vere snar med å varsle banken, melde saka til politiet og innhente informasjon om korleis svindelen kunne gå til. Berre slik kan ein bygge ei god sak viss banken ikkje vil tilbakebetale pengane.
I altfor mange saker skylder bankane på at kunden ikkje har retta eit eige krav om tilbakebetaling, dei har berre varsla om at dei har vorte svindla. Sjølv om folk flest tenkjer at eit varsel om svindel også er eit krav om å få pengane tilbake, er jussen uklar på akkurat dette punktet. Bankane påstår også ofte at tilbakebetalingskravet, når det først kjem, er retta for seint. I saker som strekker seg over tid, kan dei også meine at tilbakebetalingskravet er forelda. Dette skapar vanskar når saka skal behandlast rettsleg.
Dei særleg kompliserte sakene omhandlar svindel med kredittkort, der nokon stiftar gjeld i ein annan persons namn ved å bruke kortet i strid med lova. Svindelen blir da oftast oppdaga når banken sender den svindelutsette ein faktura på gjelda som er tatt opp. Det verkar lite logisk at ein skal måtte be om at banken fører tilbake pengar når dei samstundes krev innbetalt ei gjeld. Difor blir det i mange av desse sakene aldri retta eit tilbakebetalingskrav. Da seier banken at dei heller ikkje har ei plikt til å slette gjelda, sidan det aldri blei retta eit krav om tilbakebetaling – sjølv om kunden har sagt at han ikkje har tatt opp gjelda.
Uklarleiken om kunden er forplikta til å rette eit eige tilbakebetalingskrav, er forsøkt oppklart i ny finansavtalelov som trer i kraft den 1. januar 2023. Det er som Todal skriv, likevel grunn til å tru at praksisen til bankane ikkje vil endre seg over natta. At dei vil fortsette å vente på eit tilbakebetalingskrav, kan godt hende, og difor har eg berre éin ting eg vil leggje til det Todal skriv i artikkelen sin: Varsle banken om at du har blitt utsett for svindel, men krev også å få pengane tilbakebetalt med ein gong!
Halvard H. Skarpmoen er advokatfullmektig i Forbrukeradvokaten AS og hjelper klientar som har blitt svindla.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.