DNA
Utfyllende til Andreas Skartveit i Dag og Tid 11. august: Vel, skalleforskningen til Andreas Hansen var i alle fall et skritt i riktig retning: Nå har vi mye bedre verktøy i DNA som gir langt, langt bedre innsikt i fjern forhistorie. Johannes Krause, direktør ved Max Planckinstituttet for vitenskap om menneskets historie, har pekt på de tre store innvandringene til Europa: Først, ettersom isen smeltet, jegere og samlere, så bønder, og til sist metallalderens inntrengere. Mitt DNA har av det respektable Family Tree i Houston blitt vist som 49 prosent av den første gruppen, 38 prosent av den andre, 12 prosent av inntrengerne som hadde metall, og 0 prosent av ikke-europeisk opphav. En tilsvarende kartlegging av befolkningen i Norges regioner ville opplagt ha vært av stor vitenskapelig interesse.
Om DNA-ulikhetene mellom gruppene følges av genetiske intellektuelle og emosjonelle ulikheter, er også et relevant og interessant spørsmål. Nicholas Wade peker i sin A Troublesome Inheritance på at DNA kan skape/har skapt genetiske ulikheter bare på få tusenår eller mindre. Det ser vi av laktosetoleransen som ikke kom til Sørøst-Asia, men med genetisk spredning kom til populasjoner som begynte å drikke melk, som oss. Og i et lands demografiske konkurranse hadde de laktosetolerante anslagsvis 1,5 prosents større sjanse til å etterlate seg levende avkom. Det betyr mye for spredningen over generasjonene.
Ferdinand Linthoe Næshagen er sosiolog og historikar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DNA
Utfyllende til Andreas Skartveit i Dag og Tid 11. august: Vel, skalleforskningen til Andreas Hansen var i alle fall et skritt i riktig retning: Nå har vi mye bedre verktøy i DNA som gir langt, langt bedre innsikt i fjern forhistorie. Johannes Krause, direktør ved Max Planckinstituttet for vitenskap om menneskets historie, har pekt på de tre store innvandringene til Europa: Først, ettersom isen smeltet, jegere og samlere, så bønder, og til sist metallalderens inntrengere. Mitt DNA har av det respektable Family Tree i Houston blitt vist som 49 prosent av den første gruppen, 38 prosent av den andre, 12 prosent av inntrengerne som hadde metall, og 0 prosent av ikke-europeisk opphav. En tilsvarende kartlegging av befolkningen i Norges regioner ville opplagt ha vært av stor vitenskapelig interesse.
Om DNA-ulikhetene mellom gruppene følges av genetiske intellektuelle og emosjonelle ulikheter, er også et relevant og interessant spørsmål. Nicholas Wade peker i sin A Troublesome Inheritance på at DNA kan skape/har skapt genetiske ulikheter bare på få tusenår eller mindre. Det ser vi av laktosetoleransen som ikke kom til Sørøst-Asia, men med genetisk spredning kom til populasjoner som begynte å drikke melk, som oss. Og i et lands demografiske konkurranse hadde de laktosetolerante anslagsvis 1,5 prosents større sjanse til å etterlate seg levende avkom. Det betyr mye for spredningen over generasjonene.
Ferdinand Linthoe Næshagen er sosiolog og historikar.
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.