Uvanleg intim
Jan Willem de Vriend dirigerer i Universitetsaulaen i Bergen.
Foto: Sjur Haga Bringeland
KONSERT
Ludwig van
Beethoven:
Symfoni, ouverture og ariar
Musikarar frå Harmonien; dir.: Jan Willem de Vriend. Universitetsaulaen i Bergen, onsdag 12. mars
Me kjenner Ludwig van Beethovens (1770–1827) alvorsame blikk frå portretta hans. Men konserten med musikarar frå Harmonien i Universitetsaulaen i Bergen onsdag synte komponisten frå ei anna side, med skjemtefulle ariar om det å kyssa er synd eller ikkje, og kva ein (heilt konkret) lyt gjera om skoen trykkjer.
Atmosfæren under konserten var uvanleg intim. Stolane stod langt frå kvarande på grunn av smittefaren, talet på publikummarar var difor ikkje stort høgare enn musikartalet. Dette, i kombinasjon med den gladlynte nederlandske dirigenten Jan Willem de Vriend, som kom med artige Beethoven-anekdotar mellom nummera, gav kjensla av å vera på huskonsert.
At orkesteret stundom spelte litt teknisk ruskete, særleg i satsane med roleg innleiing, berre forsterka denne kjensla. Best var framføringa av det einaste store stykket på programmet, Symfoni nr. 1 i C-dur, op. 21 – sjeldan har eg høyrt den rasande kvikke sistesatsen bli spelt med større humør.
Sjur Haga Bringeland
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
KONSERT
Ludwig van
Beethoven:
Symfoni, ouverture og ariar
Musikarar frå Harmonien; dir.: Jan Willem de Vriend. Universitetsaulaen i Bergen, onsdag 12. mars
Me kjenner Ludwig van Beethovens (1770–1827) alvorsame blikk frå portretta hans. Men konserten med musikarar frå Harmonien i Universitetsaulaen i Bergen onsdag synte komponisten frå ei anna side, med skjemtefulle ariar om det å kyssa er synd eller ikkje, og kva ein (heilt konkret) lyt gjera om skoen trykkjer.
Atmosfæren under konserten var uvanleg intim. Stolane stod langt frå kvarande på grunn av smittefaren, talet på publikummarar var difor ikkje stort høgare enn musikartalet. Dette, i kombinasjon med den gladlynte nederlandske dirigenten Jan Willem de Vriend, som kom med artige Beethoven-anekdotar mellom nummera, gav kjensla av å vera på huskonsert.
At orkesteret stundom spelte litt teknisk ruskete, særleg i satsane med roleg innleiing, berre forsterka denne kjensla. Best var framføringa av det einaste store stykket på programmet, Symfoni nr. 1 i C-dur, op. 21 – sjeldan har eg høyrt den rasande kvikke sistesatsen bli spelt med større humør.
Sjur Haga Bringeland
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.