Ein saumlaus meditasjon
Eternal Recurrence er ei håpefull plate.
Pop
Deradoorian:
Eternal Recurrence
Anticon
Den armenskætta amerikanske artisten Angel Deradoorian, kjend for samarbeid med mellom andre Flying Lotus og Dirty Projectors, gav ut debutalbumet som soloartist i 2015. Expanding Flower Planet fusjonerte indie, verdsmusikk og 60-talsaktig psykedelisk rock med islett av elektronika og kunne minne litt om 60-talsduoen Silver Apples.
Der mykje av musikken på Expanding Flower Planet var basert på heftig rytmikk, er Eternal Recurrence ein musikalsk meditasjon med mange pusterom. Musikken sklir saumlaust av garde frå song til song, frå start til slutt: Dei tre første spora tar form av svevande lydteppe med mantraliknande vokalbruk og bardunaktige akkompagnement, luftige fløyter og bjølleklang. Her finst ingen trommer, men desto fleire bjøller, gongar og cymbal. Tredjesporet «Ausar Temple» er laga berre med slik metallisk perkusjon, før vi flyt vidare gjennom dei tre siste spora som er songar av det meir fengjande slaget, lette å syngje.
Kombinasjonen av det akustiske og elektroniske, mellomaldermadrigalaktige og tibetansk tempelliknande, gir det heile ein eim av hårband og blomar. Dette er ei plate prega av det åndelege, der kjærleiken spelar hovudrolla. Og det er kan hende nett det vi treng no når haustmørket kjem krypande, og verda ser ut til å bli styrt via ordkrig på Twitter. Eternal Recurrence er eit heilskapeleg og vågalt album som smør øyregangane med lyden av håp.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Pop
Deradoorian:
Eternal Recurrence
Anticon
Den armenskætta amerikanske artisten Angel Deradoorian, kjend for samarbeid med mellom andre Flying Lotus og Dirty Projectors, gav ut debutalbumet som soloartist i 2015. Expanding Flower Planet fusjonerte indie, verdsmusikk og 60-talsaktig psykedelisk rock med islett av elektronika og kunne minne litt om 60-talsduoen Silver Apples.
Der mykje av musikken på Expanding Flower Planet var basert på heftig rytmikk, er Eternal Recurrence ein musikalsk meditasjon med mange pusterom. Musikken sklir saumlaust av garde frå song til song, frå start til slutt: Dei tre første spora tar form av svevande lydteppe med mantraliknande vokalbruk og bardunaktige akkompagnement, luftige fløyter og bjølleklang. Her finst ingen trommer, men desto fleire bjøller, gongar og cymbal. Tredjesporet «Ausar Temple» er laga berre med slik metallisk perkusjon, før vi flyt vidare gjennom dei tre siste spora som er songar av det meir fengjande slaget, lette å syngje.
Kombinasjonen av det akustiske og elektroniske, mellomaldermadrigalaktige og tibetansk tempelliknande, gir det heile ein eim av hårband og blomar. Dette er ei plate prega av det åndelege, der kjærleiken spelar hovudrolla. Og det er kan hende nett det vi treng no når haustmørket kjem krypande, og verda ser ut til å bli styrt via ordkrig på Twitter. Eternal Recurrence er eit heilskapeleg og vågalt album som smør øyregangane med lyden av håp.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar og fast platemeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?