JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Eklektiske konsertar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den franske komponisten Francis  Poulenc (1899–1963).

Den franske komponisten Francis Poulenc (1899–1963).

Den franske komponisten Francis  Poulenc (1899–1963).

Den franske komponisten Francis Poulenc (1899–1963).

997
20190712
997
20190712

CD

Francis Poulenc:

Concertos

Christian Ihle Hadland og Håvard Gimse, klaver; Kåre Nordstoga, orgel; Kringkastingsorkesteret; dir.: Tomas Søndergård og Peter Szilvay. Lawo 2019

På dette fine Francis Poulenc-albumet med Kringkastingsorkesteret får me tre konsertar med tre solistar: Fyrst Christian Ihle Hadland i den nette Klaverkonsert i ciss-moll (1949), der Poulenc leikar seg med russisk-romantiske melodiar og barokke rytmar. Så Hadland saman med Håvard Gimse i Konsert for to klaver i d-moll (1932), den med den smeikjande, Mozart-aktige andresatsen.

Og til slutt høgdepunktet, nemleg Orgelkonsert i g-moll (1938), som byrjar med blytunge orgelakkordar à la J.S. Bach. Slike stykke for stort orgel og orkester læt som om dei er for to orkester. For orgelet byr på så rike klangfargekombinasjonar at det i seg sjølv er som eit orkester. Samspelet som domorganist Kåre Nordstoga her får til med Kringkastingsorkesteret i Oslo domkyrkje, er lytelaust.

Sjur Haga Bringeland

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Francis Poulenc:

Concertos

Christian Ihle Hadland og Håvard Gimse, klaver; Kåre Nordstoga, orgel; Kringkastingsorkesteret; dir.: Tomas Søndergård og Peter Szilvay. Lawo 2019

På dette fine Francis Poulenc-albumet med Kringkastingsorkesteret får me tre konsertar med tre solistar: Fyrst Christian Ihle Hadland i den nette Klaverkonsert i ciss-moll (1949), der Poulenc leikar seg med russisk-romantiske melodiar og barokke rytmar. Så Hadland saman med Håvard Gimse i Konsert for to klaver i d-moll (1932), den med den smeikjande, Mozart-aktige andresatsen.

Og til slutt høgdepunktet, nemleg Orgelkonsert i g-moll (1938), som byrjar med blytunge orgelakkordar à la J.S. Bach. Slike stykke for stort orgel og orkester læt som om dei er for to orkester. For orgelet byr på så rike klangfargekombinasjonar at det i seg sjølv er som eit orkester. Samspelet som domorganist Kåre Nordstoga her får til med Kringkastingsorkesteret i Oslo domkyrkje, er lytelaust.

Sjur Haga Bringeland

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis