Det Brueghel såg
Gun Outfit opererer i eit ope musikalsk landskap.
Det nyaste albumet til Gun Outfit kom ut i november.
Foto: Jenna Thornhill
Americana
Gun Outfit:
Out of Range
Paradise of Bachelors/Playground
Kanskje høyrer du til mellom dei som hadde stor glede av albumet Courtney Barnett og Kurt Vile gav ut i haust, Lotta Sea Lice, men som likevel ikkje kjenner til Gun Outfit?
I så fall bør du ta ein lytt til bandets femte album, Out of Range, som ikkje fekk den merksemda det fortente då det kom ut i november. Ikkje ulikt Barnett og Vile byr albumet på nokre slentrande, tilbakelente duettar der Carrie Keith (vokal, gitar og fiolin) og Dylan Sharp (vokal, gitar, banjo og bass) avslappa utvekslar både verseliner og gitarriff på beint fram herleg vis.
Intellektuelt pirrande
Eg skal likevel ikkje dra samanlikninga for langt. Gun Outfit representerer noko heilt eige i floraen av band som arbeider innanfor – og til same tid utvidar – det vi forstår med den uryddige sjangernemninga americana. Out of Range er ei intellektuelt pirrande plate, idérik og full av impulsar frå ei rik myteverd. Låtuniverset er ein tett og interessant tekstvev, men likevel er det stemningane som står i sentrum, i det som kjennest som eit ope musikalsk landskap.
«Landscape Painter» er ein forførande meditasjon over landskapet og menneskets forsøk på å fange det, som avslører låtskrivarduoens fascinasjon for Brueghel den eldre (ca. 1525–1569). Orfeus dukkar opp i den fantastisk titulerte «Ontological Intercourse», og gjer Out of Range til ein møteplass for gresk og nordamerikansk mytologi. Mellom andre impulsar som etter kvart gjer seg tydeleg gjeldande, er Ovids Metamorfosar, ei samling dikt som i sin rikdom nærast automatisk inviterer til kreativ behandling. (Ein personleg favoritt finst i Ted Hughes’ omsetjing, Tales from Ovid: Twenty-Four Passages from the Metamorphoses, 1997.)
Dynamisk duo
Pretensiøst, tenkjer du kanskje no, men Gun Outfits estetikk er alt anna enn det. Fleire har omtala musikken deira som «kosmisk americana», men det treffer ikkje heilt, synest eg. Til det er Out of Range altfor jordnær, ikkje minst på grunn av innsatsen til Henry Barnes på mange strengeinstrument og stødig komp ved Adam Payne (bass, trommer) og Daniel Swire (trommer, perkusjon).
Keith og Sharp er dessutan ein svært dynamisk låtskrivarduo. Der Sharp av og til kan ha hovudet i skyene, er Keith spissare og meir konkret, gjerne forankra i det daglege. Out of Range er femte album frå Gun Outfit, men likevel er det først no eg oppdagar bandet – ein kjennskap som gjer meg nyfiken på det gjengen har laga før.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Americana
Gun Outfit:
Out of Range
Paradise of Bachelors/Playground
Kanskje høyrer du til mellom dei som hadde stor glede av albumet Courtney Barnett og Kurt Vile gav ut i haust, Lotta Sea Lice, men som likevel ikkje kjenner til Gun Outfit?
I så fall bør du ta ein lytt til bandets femte album, Out of Range, som ikkje fekk den merksemda det fortente då det kom ut i november. Ikkje ulikt Barnett og Vile byr albumet på nokre slentrande, tilbakelente duettar der Carrie Keith (vokal, gitar og fiolin) og Dylan Sharp (vokal, gitar, banjo og bass) avslappa utvekslar både verseliner og gitarriff på beint fram herleg vis.
Intellektuelt pirrande
Eg skal likevel ikkje dra samanlikninga for langt. Gun Outfit representerer noko heilt eige i floraen av band som arbeider innanfor – og til same tid utvidar – det vi forstår med den uryddige sjangernemninga americana. Out of Range er ei intellektuelt pirrande plate, idérik og full av impulsar frå ei rik myteverd. Låtuniverset er ein tett og interessant tekstvev, men likevel er det stemningane som står i sentrum, i det som kjennest som eit ope musikalsk landskap.
«Landscape Painter» er ein forførande meditasjon over landskapet og menneskets forsøk på å fange det, som avslører låtskrivarduoens fascinasjon for Brueghel den eldre (ca. 1525–1569). Orfeus dukkar opp i den fantastisk titulerte «Ontological Intercourse», og gjer Out of Range til ein møteplass for gresk og nordamerikansk mytologi. Mellom andre impulsar som etter kvart gjer seg tydeleg gjeldande, er Ovids Metamorfosar, ei samling dikt som i sin rikdom nærast automatisk inviterer til kreativ behandling. (Ein personleg favoritt finst i Ted Hughes’ omsetjing, Tales from Ovid: Twenty-Four Passages from the Metamorphoses, 1997.)
Dynamisk duo
Pretensiøst, tenkjer du kanskje no, men Gun Outfits estetikk er alt anna enn det. Fleire har omtala musikken deira som «kosmisk americana», men det treffer ikkje heilt, synest eg. Til det er Out of Range altfor jordnær, ikkje minst på grunn av innsatsen til Henry Barnes på mange strengeinstrument og stødig komp ved Adam Payne (bass, trommer) og Daniel Swire (trommer, perkusjon).
Keith og Sharp er dessutan ein svært dynamisk låtskrivarduo. Der Sharp av og til kan ha hovudet i skyene, er Keith spissare og meir konkret, gjerne forankra i det daglege. Out of Range er femte album frå Gun Outfit, men likevel er det først no eg oppdagar bandet – ein kjennskap som gjer meg nyfiken på det gjengen har laga før.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?