Arkivet: Peter Gabriels filmmusikk
Denne sommaren kjem Peter Gabriels filmmusikk ut i nye, lekre vinylutgåver, og dei er absolutt verde ein nylytt. Platene representerer ein heilt særeigen del av artistens rikhaldige produksjon.
Det dreier seg om tre lydspor, alle merkte av Gabriels eiga evne til å tilføre filmforteljingane – laga av tre distinkte regissørar – noko eige. Sams for musikken på Birdy (lydspor til Birdy, regi Alan Parker, 1985), Passion (lydspor til The Last Temptation of Christ, regi Martin Scorsese, 1988) og Long Walk Home (lydspor til Rabbit-Proof Fence, regi Phillip Noyce, 2002) er at dei i all hovudsak rommar instrumentalkomposisjonar; Gabriel torer å unnlate å bruke si fantastiske røyst.
Særleg fascinerande er musikken til Scorseses film, som var den første som kom ut på Gabriels eige selskap Real World Records. Passion var eit markant, nytt uttrykk for Gabriels interesse for ikkje-vestleg musikk. Plata, som kom tre år etter bestseljande So, rommar mykje materiale som vart laga etter at filmen hadde premiere, og utvikla seg slik til å verte ei sjølvstendig utgiving like så mykje som eit lydspor i streng forstand.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne sommaren kjem Peter Gabriels filmmusikk ut i nye, lekre vinylutgåver, og dei er absolutt verde ein nylytt. Platene representerer ein heilt særeigen del av artistens rikhaldige produksjon.
Det dreier seg om tre lydspor, alle merkte av Gabriels eiga evne til å tilføre filmforteljingane – laga av tre distinkte regissørar – noko eige. Sams for musikken på Birdy (lydspor til Birdy, regi Alan Parker, 1985), Passion (lydspor til The Last Temptation of Christ, regi Martin Scorsese, 1988) og Long Walk Home (lydspor til Rabbit-Proof Fence, regi Phillip Noyce, 2002) er at dei i all hovudsak rommar instrumentalkomposisjonar; Gabriel torer å unnlate å bruke si fantastiske røyst.
Særleg fascinerande er musikken til Scorseses film, som var den første som kom ut på Gabriels eige selskap Real World Records. Passion var eit markant, nytt uttrykk for Gabriels interesse for ikkje-vestleg musikk. Plata, som kom tre år etter bestseljande So, rommar mykje materiale som vart laga etter at filmen hadde premiere, og utvikla seg slik til å verte ei sjølvstendig utgiving like så mykje som eit lydspor i streng forstand.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?