Mona Louise Dysvik Mørk er kunsthistorikar, lektor, låtskrivar og vokalist i Ai Phoenix og fast kunstmeldar i Dag og Tid. Ho skriv om små og store utstillingar, og med utgangspunkt i at kunst ikkje høyrer heime på ein pidestall, men i livet til kven som helst.
Har du tips eller framlegg til gode tema, kan du gjerne sende dei til mona.louise.mork@gmail.com
«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.
I utstillinga til Britta Marakatt-Labba, Sylkvasse sting, er dei fleste verka broderi, men her er ingen søte blomar. Sting for sting får me ei sirleg framstilling av blodig alvor. Museumsvaktene står for ei eiga absurd framsyning som dessverre ikkje er dagens performance.
«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.
I utstillinga til Britta Marakatt-Labba, Sylkvasse sting, er dei fleste verka broderi, men her er ingen søte blomar. Sting for sting får me ei sirleg framstilling av blodig alvor. Museumsvaktene står for ei eiga absurd framsyning som dessverre ikkje er dagens performance.
«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.
I utstillinga til Britta Marakatt-Labba, Sylkvasse sting, er dei fleste verka broderi, men her er ingen søte blomar. Sting for sting får me ei sirleg framstilling av blodig alvor. Museumsvaktene står for ei eiga absurd framsyning som dessverre ikkje er dagens performance.
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.
Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.
Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.
Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
«Drøs drøset drøs drøsa» (2024), installasjon av Elise Storsveen. Applikert tekstil (gjenbruksmateriale, vlieselin og stillasnetting).
Alle foto: Ådne Thomassen
Den årlege litteraturfestivalen Garborgdagane har alt vart i over ei veke når Bryne kunstforening inviterer til utstillinga G – sanning tvil i dei enorme lokala til tidlegare Jæren Meieri.
«Drøs drøset drøs drøsa» (2024), installasjon av Elise Storsveen. Applikert tekstil (gjenbruksmateriale, vlieselin og stillasnetting).
Alle foto: Ådne Thomassen
Den årlege litteraturfestivalen Garborgdagane har alt vart i over ei veke når Bryne kunstforening inviterer til utstillinga G – sanning tvil i dei enorme lokala til tidlegare Jæren Meieri.
«Drøs drøset drøs drøsa» (2024), installasjon av Elise Storsveen. Applikert tekstil (gjenbruksmateriale, vlieselin og stillasnetting).
Alle foto: Ådne Thomassen
Den årlege litteraturfestivalen Garborgdagane har alt vart i over ei veke når Bryne kunstforening inviterer til utstillinga G – sanning tvil i dei enorme lokala til tidlegare Jæren Meieri.
Magdalena Abakanowicz: «Abakan oransje», 1968, av sisal. Verket heng til vanleg på Nationalmuseum i Stockholm.
Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter
På Henie Onstad Kunstsenter finn du no Magdalena Abakanowiczs majestetiske og mystiske skulpturar, men eg saknar ein volumknapp.
Magdalena Abakanowicz: «Abakan oransje», 1968, av sisal. Verket heng til vanleg på Nationalmuseum i Stockholm.
Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter
På Henie Onstad Kunstsenter finn du no Magdalena Abakanowiczs majestetiske og mystiske skulpturar, men eg saknar ein volumknapp.
Magdalena Abakanowicz: «Abakan oransje», 1968, av sisal. Verket heng til vanleg på Nationalmuseum i Stockholm.
Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter
På Henie Onstad Kunstsenter finn du no Magdalena Abakanowiczs majestetiske og mystiske skulpturar, men eg saknar ein volumknapp.