Tynn toscansk suppe
Smaken av Toscana er feelgood som ikkje speler på dei riktige ingrediensane.
Kjøkkensjefen Arturo (Marchioni) gjer samfunnsteneste på eit opplæringssenter og møter eleven (Fedele) som har smakssans utanom det vanlege.
Foto: Manymore AS
Komedie
Regi: Francesco Falaschi
Smaken av Toscana (Quanto Basta)
Med: Vinichio Marchioni, Luigi Fedele
Smaken av Toscana er, som den norske tittelen alluderer, ein kulinarisk film lagd til den italienske regionen med same namn. Her møter vi Arturo (Marchioni), ein respektert, men hissig kokk med ein valdsdom på CV-en. Han blir sett til å gjere samfunnsteneste på ein skule for tenåringar med Aspergers syndrom. Arturos lynne går først ikkje godt overeins med ungdommane, men éin elev, Guido (Fedele), merkjer seg ut med smakssansar utover det vanlege. Inspirert melder han seg på ei tevling for unge aspirerande kokkar. Motviljug blir Arturo med som mentor.
Arturos reise i filmen er føreseieleg. Han skal møte – og forsone seg – med ei brokete fortid. Han skal innsjå kva som er viktig i livet, og han skal kome ut som eit heilare menneske. Smaken av Toscana er feelgood til beinet. Humoren treffer likevel ikkje heilt, og rollefigurane er for underutvikla.
Framstillinga av Asperger generelt er litt vel karikert, men Fedeles jordnære tolking av Guido fungerer. Det er han som gir filmen eit ekstra (emosjonelt) gir når resten av plottet går på tomgang. Den manglande framdrifta, og det at dei små augeblikka undervegs verken er spesielt gripande eller vittige, gjer dette til tam underhaldning. Filmen hadde også hatt godt av meir matporno: scener med kutting og fresing av kjøt og grønsaker, akkompagnert av musikk. Ein rykande ribollita du siklar av. Smaken av Toscana har sånn sett ganske lite... smak.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Komedie
Regi: Francesco Falaschi
Smaken av Toscana (Quanto Basta)
Med: Vinichio Marchioni, Luigi Fedele
Smaken av Toscana er, som den norske tittelen alluderer, ein kulinarisk film lagd til den italienske regionen med same namn. Her møter vi Arturo (Marchioni), ein respektert, men hissig kokk med ein valdsdom på CV-en. Han blir sett til å gjere samfunnsteneste på ein skule for tenåringar med Aspergers syndrom. Arturos lynne går først ikkje godt overeins med ungdommane, men éin elev, Guido (Fedele), merkjer seg ut med smakssansar utover det vanlege. Inspirert melder han seg på ei tevling for unge aspirerande kokkar. Motviljug blir Arturo med som mentor.
Arturos reise i filmen er føreseieleg. Han skal møte – og forsone seg – med ei brokete fortid. Han skal innsjå kva som er viktig i livet, og han skal kome ut som eit heilare menneske. Smaken av Toscana er feelgood til beinet. Humoren treffer likevel ikkje heilt, og rollefigurane er for underutvikla.
Framstillinga av Asperger generelt er litt vel karikert, men Fedeles jordnære tolking av Guido fungerer. Det er han som gir filmen eit ekstra (emosjonelt) gir når resten av plottet går på tomgang. Den manglande framdrifta, og det at dei små augeblikka undervegs verken er spesielt gripande eller vittige, gjer dette til tam underhaldning. Filmen hadde også hatt godt av meir matporno: scener med kutting og fresing av kjøt og grønsaker, akkompagnert av musikk. Ein rykande ribollita du siklar av. Smaken av Toscana har sånn sett ganske lite... smak.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.