JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Kulturkrasj inni ein kval

Japansk-norsk teatereksperiment forvirrar meir enn det fengslar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Frå venstre: Henriette Marø, Anneke von der Lippe, Eindride Eidsvold, Ingjerd Egeberg og Kjersti Tveterås.

Frå venstre: Henriette Marø, Anneke von der Lippe, Eindride Eidsvold, Ingjerd Egeberg og Kjersti Tveterås.

Foto: Erika Hebbert

Frå venstre: Henriette Marø, Anneke von der Lippe, Eindride Eidsvold, Ingjerd Egeberg og Kjersti Tveterås.

Frå venstre: Henriette Marø, Anneke von der Lippe, Eindride Eidsvold, Ingjerd Egeberg og Kjersti Tveterås.

Foto: Erika Hebbert

1688
20221202
1688
20221202

Nationaltheatret (Kanonhallen):

Toshiki Okada:

Hvalen i rommet

Regi: Toshiki Okada
Scenografi og kostyme: Katrin Bombe
Komponist: Kazuhisa Uchihachi

Den japanske multikunstnaren Toshiki Okada er eit brennheitt namn på den moderne fløya av europeisk teater. Han skriv og regisserer fabulerande, med ein eigenarta kontrastbruk av tekst i høve til rørsle.

I det første teaterprosjektet sitt i Noreg har han laga ein moderne variant av bibellegenda om Jonas i kvalfiskens buk: Fem menneske er på underleg vis hamna inni ein kval, og medan dei lurar på korleis dei skal kome ut att, fordriv dei tida med å utveksle historier og drodle om ulike exit-alternativ.

Det er ei teaterform som krev særeigen konsentrasjon, både frå dei som spelar og oss som skal sjå på. At det absurdistisk koreograferte kroppsspråket til skodespelarane tek så mykje merksemd at vi ikkje greier følgje med på kva dei seier, det kan vi ikkje laste skodespelarane for. Det kan vere vår eiga skuld. Vi skjønar sjølvsagt at dette er teater som kommenterer den usikre samtida vår, ei pandemi- og miljøskadd tid på nippet til ein ny verdskrig. Eller har vi ikkje skjøna rett? Det er vanskeleg å gje åtgaum til ei framsyning som kommuniserer så indirekte og kryptisk med publikum.

Det vi vert mest fascinerte av denne gongen, er faktisk den fargesterke og detaljrike scenografien, trass i at vi neppe hadde skjøna, om vi ikkje visste det på førehand, at dette skulle førestille innsida av ein kval. (Men for all del – no hard feelings! Med helsing KVAL-vik.)

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Nationaltheatret (Kanonhallen):

Toshiki Okada:

Hvalen i rommet

Regi: Toshiki Okada
Scenografi og kostyme: Katrin Bombe
Komponist: Kazuhisa Uchihachi

Den japanske multikunstnaren Toshiki Okada er eit brennheitt namn på den moderne fløya av europeisk teater. Han skriv og regisserer fabulerande, med ein eigenarta kontrastbruk av tekst i høve til rørsle.

I det første teaterprosjektet sitt i Noreg har han laga ein moderne variant av bibellegenda om Jonas i kvalfiskens buk: Fem menneske er på underleg vis hamna inni ein kval, og medan dei lurar på korleis dei skal kome ut att, fordriv dei tida med å utveksle historier og drodle om ulike exit-alternativ.

Det er ei teaterform som krev særeigen konsentrasjon, både frå dei som spelar og oss som skal sjå på. At det absurdistisk koreograferte kroppsspråket til skodespelarane tek så mykje merksemd at vi ikkje greier følgje med på kva dei seier, det kan vi ikkje laste skodespelarane for. Det kan vere vår eiga skuld. Vi skjønar sjølvsagt at dette er teater som kommenterer den usikre samtida vår, ei pandemi- og miljøskadd tid på nippet til ein ny verdskrig. Eller har vi ikkje skjøna rett? Det er vanskeleg å gje åtgaum til ei framsyning som kommuniserer så indirekte og kryptisk med publikum.

Det vi vert mest fascinerte av denne gongen, er faktisk den fargesterke og detaljrike scenografien, trass i at vi neppe hadde skjøna, om vi ikkje visste det på førehand, at dette skulle førestille innsida av ein kval. (Men for all del – no hard feelings! Med helsing KVAL-vik.)

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis