Spanande heilskap
Betre skulekorps finst ikkje.
Jazz
Skarbø Skulekorps:
Innesko
Signe Emmeluth, altsaksofon og elektronikk; Eirik Hegdal, C-melodisaksofon, klarinett og vibrafon; Stian Omenås, trompet og synth; Erik Johannesen, trombone og elektronikk; Ivar Grydeland, pedal steel og gitar; Chris Holm, bass og synth; Øyvind Skarbø, trommer, perkusjon og synth; Mari Kvien Brunvoll, vokal (4).
Øyvind jazzforum
Sjølv om repertoaret i korpsrørsla har forandra eg mykje dei siste 50 åra, kan ikkje det Skarbø Skulekorps held på med, kallast korpsmusikk. Dette er jazzbandet for folk som ikkje likar jazz, hevdar Skarbø sjølv, men han må finna seg i at folk som likar jazz, synest det er spanande å følgja med på dei mange musikalske krumspringa hans.
Den tredje plata til «skulekorpset» er ikkje noko unnatak. Her er strigla amerikansk 80-tals funk, vemodig frisellsk americana, melankolsk indierock og intrikat og gjennomarrangert jazz i ei herleg blanding.
Utgangspunktet var ein dag i studioet og konsert same kvelden for vel eit år sidan. Seinare er stoffet miksa og stramt redigert med ein lang låt etterfølgd av ein kort manifestasjon. Plata opnar med «Miami», som kunne ha vore tittellåten til ein amerikansk krimserie frå 80-talet.
Det er imponerande at Skarbø lagar ein heilskap av noko som i utgangspunktet spriker i alle retningar, men Skarbø er som Per Borten flink til å bera staur. Dei regigrepa Skarbø har gjort, har ein pris. Også på denne plata er det lite rom for solistiske ytringar. Skarbø har gjort tøffe og kloke val. Innesko fortener å bli lytta til frå første til siste kutt utan pause.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Skarbø Skulekorps:
Innesko
Signe Emmeluth, altsaksofon og elektronikk; Eirik Hegdal, C-melodisaksofon, klarinett og vibrafon; Stian Omenås, trompet og synth; Erik Johannesen, trombone og elektronikk; Ivar Grydeland, pedal steel og gitar; Chris Holm, bass og synth; Øyvind Skarbø, trommer, perkusjon og synth; Mari Kvien Brunvoll, vokal (4).
Øyvind jazzforum
Sjølv om repertoaret i korpsrørsla har forandra eg mykje dei siste 50 åra, kan ikkje det Skarbø Skulekorps held på med, kallast korpsmusikk. Dette er jazzbandet for folk som ikkje likar jazz, hevdar Skarbø sjølv, men han må finna seg i at folk som likar jazz, synest det er spanande å følgja med på dei mange musikalske krumspringa hans.
Den tredje plata til «skulekorpset» er ikkje noko unnatak. Her er strigla amerikansk 80-tals funk, vemodig frisellsk americana, melankolsk indierock og intrikat og gjennomarrangert jazz i ei herleg blanding.
Utgangspunktet var ein dag i studioet og konsert same kvelden for vel eit år sidan. Seinare er stoffet miksa og stramt redigert med ein lang låt etterfølgd av ein kort manifestasjon. Plata opnar med «Miami», som kunne ha vore tittellåten til ein amerikansk krimserie frå 80-talet.
Det er imponerande at Skarbø lagar ein heilskap av noko som i utgangspunktet spriker i alle retningar, men Skarbø er som Per Borten flink til å bera staur. Dei regigrepa Skarbø har gjort, har ein pris. Også på denne plata er det lite rom for solistiske ytringar. Skarbø har gjort tøffe og kloke val. Innesko fortener å bli lytta til frå første til siste kutt utan pause.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.