Mektig epos
Karl Seglem lagar verdsmusikk på nynorsk.
Karl Seglem kombinerer musikk og lyrikk i prosjektet Mytevegar.
Foto: Heidi Molstad Andresen
Verdsmusikk
Karl Seglem:
Mytevegar
Karl Seglem,
tenorsaksofon, bukkehorn og vokal; Jorunn Barane, vokal; Eirik Dørsdal, trompet; Erlend Viken, feler og kalimba; Ardhi Engel, fløyter, røyr, strengeinstrument og elektronikk; Bendik Smedaasgjelten Quam, bukkehorn; Saleh Mohfoud, kanun og vokal; Andreas Vold Løwe, Lars Jakob Rudjord og Andreas Ulvo, tangentinstrument; Jørn Erik Ahlsen Alkanger, Henrik Bergersen, Ketil Thorbjørnsen og Kasper Dyve, gitar; Stein Villa, harpe og dronesiter; Ragnhild Knutsen, bratsj; Roger Morland og Ellen Brekken, bass; Hallvard Gaardløs, bass og vokal; Kåre Opheim, trommer og perkusjon; Alf Magne Hillestad, trommer, perkusjon og elektronikk.
Nye Nor
Denne plata har Seglem arbeidd med i mange år. Ei aning grønt, som kom tidlegare i år, var eit førevarsel, men der forgjengaren hadde preg av litt av det meste, har Mytevegar ein klar verkkarakter med ein gjennomgåande tematikk.
Tekstane er henta frå diktsamlinga Djup redsle. Djup ro (Samlaget, 2022). Det tematiske kan oppsummerast i nyordet solastalgi, upresist forstått som sorg ved tap av natur, med andre ord djup redsle. Den djupe roa ligg i vissa om at det er maktpåliggjande å handla på vegner av naturen, til forsvar av naturen.
Seglem kan nytta prosa eller prosaliknande tekst med tilvising til FNs klimapanel for å skildra den stødige vegen vår mot avgrunnen. I «Daudi Balders» brukar han forteljinga frå Snorre-Edda som eit bilete på den komande miljøkatastrofen, men Seglem er aldri forkynnande eller agiterande.
Dei 14 låtane på dobbelt-LP-en er spelte inn på mange stader. Seglem har fått hjelp hjå 20 musikarar og lydteknikarane Tor Magne Hallibakken og Alf Magne Hillestad. Seglem har henta inn musikarar og instrument etter kva musikken kravde. Resultatet ber preg av kompositoriske idear som er knesett gjennomførte til minste detalj. Her er ikkje rom for solistiske utflukter og spontan meiningsutveksling. Det er ikkje noko sakn. I denne samanhengen er den strenge regien naudsynt. Sjølvsagt pregar musikarar som Kåre Opheim og fleire andre musikken, men ikkje i ein jazzmusikalsk forstand.
Seglems tekstar er på nynorsk, men han talar til heile verda. Det gjer han utan at tekstane er omsette.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Verdsmusikk
Karl Seglem:
Mytevegar
Karl Seglem,
tenorsaksofon, bukkehorn og vokal; Jorunn Barane, vokal; Eirik Dørsdal, trompet; Erlend Viken, feler og kalimba; Ardhi Engel, fløyter, røyr, strengeinstrument og elektronikk; Bendik Smedaasgjelten Quam, bukkehorn; Saleh Mohfoud, kanun og vokal; Andreas Vold Løwe, Lars Jakob Rudjord og Andreas Ulvo, tangentinstrument; Jørn Erik Ahlsen Alkanger, Henrik Bergersen, Ketil Thorbjørnsen og Kasper Dyve, gitar; Stein Villa, harpe og dronesiter; Ragnhild Knutsen, bratsj; Roger Morland og Ellen Brekken, bass; Hallvard Gaardløs, bass og vokal; Kåre Opheim, trommer og perkusjon; Alf Magne Hillestad, trommer, perkusjon og elektronikk.
Nye Nor
Denne plata har Seglem arbeidd med i mange år. Ei aning grønt, som kom tidlegare i år, var eit førevarsel, men der forgjengaren hadde preg av litt av det meste, har Mytevegar ein klar verkkarakter med ein gjennomgåande tematikk.
Tekstane er henta frå diktsamlinga Djup redsle. Djup ro (Samlaget, 2022). Det tematiske kan oppsummerast i nyordet solastalgi, upresist forstått som sorg ved tap av natur, med andre ord djup redsle. Den djupe roa ligg i vissa om at det er maktpåliggjande å handla på vegner av naturen, til forsvar av naturen.
Seglem kan nytta prosa eller prosaliknande tekst med tilvising til FNs klimapanel for å skildra den stødige vegen vår mot avgrunnen. I «Daudi Balders» brukar han forteljinga frå Snorre-Edda som eit bilete på den komande miljøkatastrofen, men Seglem er aldri forkynnande eller agiterande.
Dei 14 låtane på dobbelt-LP-en er spelte inn på mange stader. Seglem har fått hjelp hjå 20 musikarar og lydteknikarane Tor Magne Hallibakken og Alf Magne Hillestad. Seglem har henta inn musikarar og instrument etter kva musikken kravde. Resultatet ber preg av kompositoriske idear som er knesett gjennomførte til minste detalj. Her er ikkje rom for solistiske utflukter og spontan meiningsutveksling. Det er ikkje noko sakn. I denne samanhengen er den strenge regien naudsynt. Sjølvsagt pregar musikarar som Kåre Opheim og fleire andre musikken, men ikkje i ein jazzmusikalsk forstand.
Seglems tekstar er på nynorsk, men han talar til heile verda. Det gjer han utan at tekstane er omsette.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.