Mangfald og refleksjon
Med andreplata har trioen teke store steg.
Liv Andrea Hauge (t.h.) har med seg August Glännestad på trommer og Georgia Wartel Collins på bass.
Pressefoto
Jazz
Liv
Andrea Hauge Trio:
Ville blomster
Liv Andrea Hauge, piano; Georgia Wartel Collins, bass; August Glännestrand, trommer.
Hubro
Ville blomster er den andre plata til Liv Andrea Hauge Trio. Trass i at besetninga er den same og låtane er skrivne av Hauge, er utviklinga frå debuten Live from St. Hanshaugen slåande. Det har sjølvsagt samanheng med at debuten blei teken opp berre ei veke etter at dei hadde byrja spela saman. Medverknad i turné- og mentorprogrammet Footprints har sveisa saman trioen, og nokre dagar i Atlantic Studio i Halden har dei brukt særs godt.
Dei åtte låtane har svært ulik karakter, og det er fin variasjon i korleis trioen nærmar seg stoffet. Sjølv om improvisasjonselementet er til stades i rik mon, står den einskilde komposisjonen på eigne bein. Opningskuttet «Det vokser ville blomster på månen» er ein idyllisk vals med eit matt strøk av melankoli og bass- og pianokor som får fram djupna i låten, spesielt Hauges hint til Jan Johansson er elegant.
Hauge kombinerer også det enkle og lyriske med støykontrastar i «Vår». Kontrastane blir brukte på anna vis i «Fri flyt», og trioen kastar seg hemningslaust ut i den frie improvisasjonen «Du og jeg, baby».
Hauge er tettast på inspirasjonskjelda si, Keith Jarrett, i den gospelinspirerte «Gullregn». Fascinerande er det også å høyra korleis Hauge utviklar «Istid» med det sarte temaet og dei tilbakevendande arpeggioane. På Ville blomster er den råe energien frå debuten erstatta med mangfald og refleksjon.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Liv
Andrea Hauge Trio:
Ville blomster
Liv Andrea Hauge, piano; Georgia Wartel Collins, bass; August Glännestrand, trommer.
Hubro
Ville blomster er den andre plata til Liv Andrea Hauge Trio. Trass i at besetninga er den same og låtane er skrivne av Hauge, er utviklinga frå debuten Live from St. Hanshaugen slåande. Det har sjølvsagt samanheng med at debuten blei teken opp berre ei veke etter at dei hadde byrja spela saman. Medverknad i turné- og mentorprogrammet Footprints har sveisa saman trioen, og nokre dagar i Atlantic Studio i Halden har dei brukt særs godt.
Dei åtte låtane har svært ulik karakter, og det er fin variasjon i korleis trioen nærmar seg stoffet. Sjølv om improvisasjonselementet er til stades i rik mon, står den einskilde komposisjonen på eigne bein. Opningskuttet «Det vokser ville blomster på månen» er ein idyllisk vals med eit matt strøk av melankoli og bass- og pianokor som får fram djupna i låten, spesielt Hauges hint til Jan Johansson er elegant.
Hauge kombinerer også det enkle og lyriske med støykontrastar i «Vår». Kontrastane blir brukte på anna vis i «Fri flyt», og trioen kastar seg hemningslaust ut i den frie improvisasjonen «Du og jeg, baby».
Hauge er tettast på inspirasjonskjelda si, Keith Jarrett, i den gospelinspirerte «Gullregn». Fascinerande er det også å høyra korleis Hauge utviklar «Istid» med det sarte temaet og dei tilbakevendande arpeggioane. På Ville blomster er den råe energien frå debuten erstatta med mangfald og refleksjon.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement