JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Kulturberar utan statleg støtte

Landskappleiken handlar om dugnad og stor innsats frå små lokalsamfunn. Finansminister Vedum vil sjå om det er mogleg med bidrag frå staten.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Trygve Slagsvold Vedum blei motteken av partifelle og ordførar Bjarne Eiolf Holø då han kom til Lom og Landskappleiken sist fredag.

Trygve Slagsvold Vedum blei motteken av partifelle og ordførar Bjarne Eiolf Holø då han kom til Lom og Landskappleiken sist fredag.

Foto: Halvor Tjønn

Trygve Slagsvold Vedum blei motteken av partifelle og ordførar Bjarne Eiolf Holø då han kom til Lom og Landskappleiken sist fredag.

Trygve Slagsvold Vedum blei motteken av partifelle og ordførar Bjarne Eiolf Holø då han kom til Lom og Landskappleiken sist fredag.

Foto: Halvor Tjønn

2983
20230630
2983
20230630

Fredag førre veke vitja finansminister Trygve Slagsvold Vedum Landskappleiken i Lom. Han kom til sine eigne, og endå meir populær var bodskapen han hadde med seg:

– Sjølvsagt kan eg ikkje lova pengar til Landskappleiken her over bordet. Men å støtta dette verdifulle tiltaket er noko me må tenkja på, sa han under vitjinga.

Største mønstringa

Landskappleiken er den største mønstringa av norsk folkemusikk og folkedans. Kvart år ved midtsommarsleite kjem rundt rekna 1000 deltakarar og noko slikt som 5000 publikummarar saman på ein stad i Sør-Noreg der det beste i tradisjonsmusikken blir vist fram.

Faktisk er Landskappleiken Noregs eldste festival: Den fyrste blei arrangert av Vestmannalaget i Bergen i 1896. Sidan har festivalen ambulert frå stad til stad. I fjor var han på Rjukan, og neste år blir det på Gol i Hallingdal. Problemet er at arrangementet er blitt for stort for dei ofte små folkemusikklaga. Statleg støtte er fråverande, og den økonomiske risikoen er tilsvarande stor. Difor er det sjeldan nokon lang kø av lokallag som vil ha arrangementet.

Trygve Slagsvold Vedum blei orientert om dette då han kom til Landskappleiken i Lom. Til vanleg er det heller sjeldan at statsrådar kjem til Landskappleiken, og ikkje minst difor blei han godt motteken. Då han gjekk omkring på festivalområdet, var det få spor etter dei heller låge galluptala til Senterpartiet den siste tida.

Val eller musikk?

På spørsmål frå Dag og Tid om han kom til Lom fordi det er valkamp, eller fordi han er interessert i norsk folkemusikk, parerte Vedum at det ikkje er noka motseiing mellom dei to.

– Far min var gjennom folkehøgskulerørsla veldig glad i norsk tradisjonsmusikk. Sjølv har eg alltid hatt ynske om å koma på ein landskappleik, men det har ikkje ordna seg slik. Så eg er glad for dette høvet. Det er ikkje minst imponerande å sjå korleis profesjonelle og amatørar går saman om å skapa denne festivalen. Og i botnen ligg dugnadsinnsatsen, kanskje noko av det beste i den norske kulturen.

Han la til at dei i Senterpartiet ikkje har noko problem med å sjå kor verdfulle slike kulturytringar er for distrikta i Noreg.

– Det skapar identitet, det motiverer folk til å flytta til distrikta og ikkje minst til å bli verande der. Dessutan er det eit viktig aspekt til: Kulturytringane som blir viste fram på Landskappleiken, er noko av det mest opphavelege me har. Om ikkje me tek vare på det, er det ingen andre som gjer det. Difor har me eit heilt spesielt ansvar.

– Alle forstår at eg ikkje reiser kring i landet med ein koffert med pengar. Men det er sikkert at det offentlege bør sjå alvorleg på korleis dette vert finansiert. At Landskappleiken og den kulturen som blir synt fram her, får gode vekstvilkår, er noko som er viktig for heile det norske samfunnet, sa Trygve Slagsvold Vedum.

Halvor Tjønn

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Fredag førre veke vitja finansminister Trygve Slagsvold Vedum Landskappleiken i Lom. Han kom til sine eigne, og endå meir populær var bodskapen han hadde med seg:

– Sjølvsagt kan eg ikkje lova pengar til Landskappleiken her over bordet. Men å støtta dette verdifulle tiltaket er noko me må tenkja på, sa han under vitjinga.

Største mønstringa

Landskappleiken er den største mønstringa av norsk folkemusikk og folkedans. Kvart år ved midtsommarsleite kjem rundt rekna 1000 deltakarar og noko slikt som 5000 publikummarar saman på ein stad i Sør-Noreg der det beste i tradisjonsmusikken blir vist fram.

Faktisk er Landskappleiken Noregs eldste festival: Den fyrste blei arrangert av Vestmannalaget i Bergen i 1896. Sidan har festivalen ambulert frå stad til stad. I fjor var han på Rjukan, og neste år blir det på Gol i Hallingdal. Problemet er at arrangementet er blitt for stort for dei ofte små folkemusikklaga. Statleg støtte er fråverande, og den økonomiske risikoen er tilsvarande stor. Difor er det sjeldan nokon lang kø av lokallag som vil ha arrangementet.

Trygve Slagsvold Vedum blei orientert om dette då han kom til Landskappleiken i Lom. Til vanleg er det heller sjeldan at statsrådar kjem til Landskappleiken, og ikkje minst difor blei han godt motteken. Då han gjekk omkring på festivalområdet, var det få spor etter dei heller låge galluptala til Senterpartiet den siste tida.

Val eller musikk?

På spørsmål frå Dag og Tid om han kom til Lom fordi det er valkamp, eller fordi han er interessert i norsk folkemusikk, parerte Vedum at det ikkje er noka motseiing mellom dei to.

– Far min var gjennom folkehøgskulerørsla veldig glad i norsk tradisjonsmusikk. Sjølv har eg alltid hatt ynske om å koma på ein landskappleik, men det har ikkje ordna seg slik. Så eg er glad for dette høvet. Det er ikkje minst imponerande å sjå korleis profesjonelle og amatørar går saman om å skapa denne festivalen. Og i botnen ligg dugnadsinnsatsen, kanskje noko av det beste i den norske kulturen.

Han la til at dei i Senterpartiet ikkje har noko problem med å sjå kor verdfulle slike kulturytringar er for distrikta i Noreg.

– Det skapar identitet, det motiverer folk til å flytta til distrikta og ikkje minst til å bli verande der. Dessutan er det eit viktig aspekt til: Kulturytringane som blir viste fram på Landskappleiken, er noko av det mest opphavelege me har. Om ikkje me tek vare på det, er det ingen andre som gjer det. Difor har me eit heilt spesielt ansvar.

– Alle forstår at eg ikkje reiser kring i landet med ein koffert med pengar. Men det er sikkert at det offentlege bør sjå alvorleg på korleis dette vert finansiert. At Landskappleiken og den kulturen som blir synt fram her, får gode vekstvilkår, er noko som er viktig for heile det norske samfunnet, sa Trygve Slagsvold Vedum.

Halvor Tjønn

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis