Intimt og smakfullt
Duoen utvidar tradisjonen og tilfører nye perspektiv.
Den norske bassisten Jo Skaansar og jazzsongaren Melanie Scholtz frå Cape Town tilfører låtane noko nytt, meiner Lars Mossefinn.
Foto: Tatjana Dachsel
Jazz
Melanie Scholtz / Jo Skaansar:
Kindred
Melanie Scholtz, vokal; Jo Skaansar, bass og vokal.
Grappa
Det kan vera tilfeldig, men det har dukka opp påfallande mange plater som tek utgangspunkt i ulike songtradisjonar. Sørafrikanske Melanie Scholtz og lillehamringen Jo Skaanskars utgjeving Kindred er ikkje noko unnatak, men duoen blandar utvalet med både Astor Piazzollas «J’oublie» og Winston Mankunku Ngozis «Yakhal’inkomo» frå den legendariske innspelinga med same namn frå 1968. Teksten er skriven av Sihle Khumalo.
Bass og vokal er ein ganske vanleg duokonstellasjon, men Scholtz og Skaansar har ikkje teke på seg for store sko. Dei har tilført kvar einaste låt noko nytt og interessant. Skaansar, som stort sett trakterer kontrabassen, legg inn eit elbasskor på nemnde «Yakhal’inkomo» og skapar assosiasjonar til sørafrikansk jazz og populærmusikk. Han syng duett innleiingsvis på denne låten. Det markerte taktskiftet, som er eit sentralt element i Ngozis komposisjon, er med før Scholtz og Skaansar vender attende til temaet, denne gongen med sistnemnde på elbass.
Heller ikkje Abbey Lincolns «Throw It Away» er ein mykje brukt klassikar, men denne låten, som sameiner groove, gospel og klassisk jazzballade, er utruleg sterk, og heldigvis legg duoen seg på ei tolking nær opp til slik ein kjenner han frå Lincolns side. Skaanskar vartar opp med ein nydeleg intro ditto kor, og kompet er hadensk enkelt.
Scholtz, som tvillaust har høyrt på dei store stilskaparane, er treffsikker både rytmisk og intonasjonsmessig. Ho melder seg på i vocalesetradisjonen med teksten sin til «I’m Old Fashioned», og ho scattar innimellom, utan at dette er eit dominerande element.
Dei jazzfestivalane som enno ikkje har heile programmet klart, bør kjenna si vitjingstid.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Melanie Scholtz / Jo Skaansar:
Kindred
Melanie Scholtz, vokal; Jo Skaansar, bass og vokal.
Grappa
Det kan vera tilfeldig, men det har dukka opp påfallande mange plater som tek utgangspunkt i ulike songtradisjonar. Sørafrikanske Melanie Scholtz og lillehamringen Jo Skaanskars utgjeving Kindred er ikkje noko unnatak, men duoen blandar utvalet med både Astor Piazzollas «J’oublie» og Winston Mankunku Ngozis «Yakhal’inkomo» frå den legendariske innspelinga med same namn frå 1968. Teksten er skriven av Sihle Khumalo.
Bass og vokal er ein ganske vanleg duokonstellasjon, men Scholtz og Skaansar har ikkje teke på seg for store sko. Dei har tilført kvar einaste låt noko nytt og interessant. Skaansar, som stort sett trakterer kontrabassen, legg inn eit elbasskor på nemnde «Yakhal’inkomo» og skapar assosiasjonar til sørafrikansk jazz og populærmusikk. Han syng duett innleiingsvis på denne låten. Det markerte taktskiftet, som er eit sentralt element i Ngozis komposisjon, er med før Scholtz og Skaansar vender attende til temaet, denne gongen med sistnemnde på elbass.
Heller ikkje Abbey Lincolns «Throw It Away» er ein mykje brukt klassikar, men denne låten, som sameiner groove, gospel og klassisk jazzballade, er utruleg sterk, og heldigvis legg duoen seg på ei tolking nær opp til slik ein kjenner han frå Lincolns side. Skaanskar vartar opp med ein nydeleg intro ditto kor, og kompet er hadensk enkelt.
Scholtz, som tvillaust har høyrt på dei store stilskaparane, er treffsikker både rytmisk og intonasjonsmessig. Ho melder seg på i vocalesetradisjonen med teksten sin til «I’m Old Fashioned», og ho scattar innimellom, utan at dette er eit dominerande element.
Dei jazzfestivalane som enno ikkje har heile programmet klart, bør kjenna si vitjingstid.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.