Herrnhutarjul
For herrnhutarane var det ikkje berre enkel salmesong som galt.
Jesu fødsel, avbilda i ei engelsk messebok frå 1300-talet.
CD
Ymse komponistar:
Herrnhuter Weihnacht
Vocal Concert Dresden; Dresdner Instrumental-Concert; dir.: Peter Kopp.
Berlin classics 2021
Herrnhuter Weihnacht er eit underleg og interessant klassisk julealbum. Vocal Concert Dresden og Dresdner Instrumental-Concert kjem her med fine framføringar av repertoar dei aller færraste kjenner til: julemusikken til herrnhutarane frå andre helvta av 1700-talet.
Dette kyrkjesamfunnet, som òg er kjent som brorkyrkjelyden, blei grunnlagt i 1726 av greve Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760). Han hadde late landflyktige bøhmiske protestantar slå seg ned på eigedomane hans i Sachsen, der dei oppretta kolonien Herrnhut («Herrens varetekt»), med den sjølvlærde teologen von Zinzendorf som biskop.
Herrnhutarane var utprega evangeliske og la stor vekt på Guds nåde i læra si. Dei hadde eit særs lokalt utspring, men på misjonsfronten synte dei seg snart som global aktør. På 1730-talet oppretta dei misjonsstasjonar i dagens USA, i Vestindia, på Grønland, i Ostindia og i Sør-Afrika. Også i Noreg var dei aktive, med såkalla «sosietetar» innanfor den lutherske kyrkja i Kristiania, Bergen og Drammen mot midten av 1700-talet.
Drammensar
Herrnhutarane var frå byrjinga av eit syngjande kyrkjesamfunn. Men ulikt dei fleste pietistiske rørsler var det ikkje berre salmesong med enkelt orgelakkompagnement som galt. Talrike vitnemål om den påkosta kyrkjemusikken deira finst. «Herrnhutarane har musikarar som spelar allslags instrument, og somme av dei passerer som virtuosar. Mange fyrstehoff kan ikkje by på like solid musikk», rapporterte ein gjest frå andre helvta av 1700-talet.
Herrnhutarane hadde òg dugande komponistar. Av dei åtte komponistane på plata finn me jamvel ein nordmann: Christian Ludwig Brau (1746–1777) frå Drammen, som eigentleg skulle på misjon til India, men på grunn av svak helse «stranda» i Sachsen.
Paukar og trompetar
I O verehrungswürd’ge Nacht («Å ærverdige natt») syner Brau talent. Kompositorisk er stykket relativt enkelt, med ein orkesterpart av strykarar og orgel som spelar vekselvis mot og med blandakoret. Men orkesterparten er sobert laga, med fin bruk av dissonansar og klår, songleg melodi. Når koret overtek, merkar me kor godt melodien høver til teksten. (Brau var då fyrst og fremst aktiv som salmediktar.)
Meir kompositorisk ambisiøs er John Gambold jr. (1760–1795). Hans Macht hoch die Tür («Gjer døra høg») har i tillegg til kor og orkester solistiske episodar med duettar mellom høvesvis bass og tenor, og alt og sopran. Dessutan er besetninga utvida med paukar og trompetar. Gambold jr. var son av ein herrnhutarbiskop i London. Stilistisk komponerer han – som dei andre komponistane på plata – i den seinbarokke, tyske tradisjonen (særleg tydeleg er påverknaden frå G.Ph. Telemann). Wienerklassisismen, den nye stilretninga i tida, merkar me altså lite til.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Ymse komponistar:
Herrnhuter Weihnacht
Vocal Concert Dresden; Dresdner Instrumental-Concert; dir.: Peter Kopp.
Berlin classics 2021
Herrnhuter Weihnacht er eit underleg og interessant klassisk julealbum. Vocal Concert Dresden og Dresdner Instrumental-Concert kjem her med fine framføringar av repertoar dei aller færraste kjenner til: julemusikken til herrnhutarane frå andre helvta av 1700-talet.
Dette kyrkjesamfunnet, som òg er kjent som brorkyrkjelyden, blei grunnlagt i 1726 av greve Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760). Han hadde late landflyktige bøhmiske protestantar slå seg ned på eigedomane hans i Sachsen, der dei oppretta kolonien Herrnhut («Herrens varetekt»), med den sjølvlærde teologen von Zinzendorf som biskop.
Herrnhutarane var utprega evangeliske og la stor vekt på Guds nåde i læra si. Dei hadde eit særs lokalt utspring, men på misjonsfronten synte dei seg snart som global aktør. På 1730-talet oppretta dei misjonsstasjonar i dagens USA, i Vestindia, på Grønland, i Ostindia og i Sør-Afrika. Også i Noreg var dei aktive, med såkalla «sosietetar» innanfor den lutherske kyrkja i Kristiania, Bergen og Drammen mot midten av 1700-talet.
Drammensar
Herrnhutarane var frå byrjinga av eit syngjande kyrkjesamfunn. Men ulikt dei fleste pietistiske rørsler var det ikkje berre salmesong med enkelt orgelakkompagnement som galt. Talrike vitnemål om den påkosta kyrkjemusikken deira finst. «Herrnhutarane har musikarar som spelar allslags instrument, og somme av dei passerer som virtuosar. Mange fyrstehoff kan ikkje by på like solid musikk», rapporterte ein gjest frå andre helvta av 1700-talet.
Herrnhutarane hadde òg dugande komponistar. Av dei åtte komponistane på plata finn me jamvel ein nordmann: Christian Ludwig Brau (1746–1777) frå Drammen, som eigentleg skulle på misjon til India, men på grunn av svak helse «stranda» i Sachsen.
Paukar og trompetar
I O verehrungswürd’ge Nacht («Å ærverdige natt») syner Brau talent. Kompositorisk er stykket relativt enkelt, med ein orkesterpart av strykarar og orgel som spelar vekselvis mot og med blandakoret. Men orkesterparten er sobert laga, med fin bruk av dissonansar og klår, songleg melodi. Når koret overtek, merkar me kor godt melodien høver til teksten. (Brau var då fyrst og fremst aktiv som salmediktar.)
Meir kompositorisk ambisiøs er John Gambold jr. (1760–1795). Hans Macht hoch die Tür («Gjer døra høg») har i tillegg til kor og orkester solistiske episodar med duettar mellom høvesvis bass og tenor, og alt og sopran. Dessutan er besetninga utvida med paukar og trompetar. Gambold jr. var son av ein herrnhutarbiskop i London. Stilistisk komponerer han – som dei andre komponistane på plata – i den seinbarokke, tyske tradisjonen (særleg tydeleg er påverknaden frå G.Ph. Telemann). Wienerklassisismen, den nye stilretninga i tida, merkar me altså lite til.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.