Hardingfelespel frå Japan
Satoko Katagihara har sett seg grundig inn i klassisk norsk hardingfelespel.
Satoko Katagihara har lært seg å spele hardingfele.
Foto: Silje Holte / Satokok.com
Folkemusikk
Satoko Katagihara:
Landskap av hardingfele
SK-2001
Ofte tenkjer ein seg at folkemusikk er noko ein tileignar seg i løpet av oppveksten, gjerne i familie og nærmiljø. Og etter kvart som den organiserte folkemusikkrørsla voks fram, har dyrkinga av særskilde musikalske «dialektar» og folkemusikkdistrikt auka. Og slik er det ofte framleis.
Denne plata er eit døme på det motsette. Det er tale om ein utøvar som medvite har valt å setja seg inn ei særprega musikkform frå den andre sida av jorda. Japanske Satoko Katagihara har gjort interessa for hardingfelemusikken til noko meir enn ein tilfeldig fascinasjon for det eksotiske. Ho har studert ved Ole Bull Akademiet på Voss og Universitetet i Søraust-Noreg på Rauland. Læremeistrar har mellom andre vore vestlendingane Leif Rygg og Håkon Høgemo og telemarkingane Anne Hytta, Ottar Kåsa og Per Åsmund Omholt. Fela som vert nytta på plata, har ho fått bygd av Salve Håkedal i Agder.
Det er ei kort plate – berre sju slåttar. Men det er eit kresent utval – for det meste teleslåttar – mellom anna tre ulike «systerslåttar». Og det er ingenting turisttilpassa over utvalet. Det finst ikkje snev av nasjonalromantisk påverka lydarslåttar eller smektande folketonar. Dette er solide springarar og gangarar – ein slags folkemusikkens klassiske meisterverk, og såleis ei fin innføring i det heilt sentrale hardingfelerepertoaret.
Spelet er trygt og kontrollert, utan å verta stivt. Plata er eit fint døme på at det faktisk går an å setja seg inn i ein musikkultur på høgt nivå utan å vera fødd inn i han. Debutplata til Katagihara er såleis eit godt døme på at hardt og systematisk arbeid gjennom mange år kan bera frukter til glede for hardingfeleentusiastar, anten dei kjem frå avgøymde norske fjellbygder eller frå storbyar som Osaka.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Satoko Katagihara:
Landskap av hardingfele
SK-2001
Ofte tenkjer ein seg at folkemusikk er noko ein tileignar seg i løpet av oppveksten, gjerne i familie og nærmiljø. Og etter kvart som den organiserte folkemusikkrørsla voks fram, har dyrkinga av særskilde musikalske «dialektar» og folkemusikkdistrikt auka. Og slik er det ofte framleis.
Denne plata er eit døme på det motsette. Det er tale om ein utøvar som medvite har valt å setja seg inn ei særprega musikkform frå den andre sida av jorda. Japanske Satoko Katagihara har gjort interessa for hardingfelemusikken til noko meir enn ein tilfeldig fascinasjon for det eksotiske. Ho har studert ved Ole Bull Akademiet på Voss og Universitetet i Søraust-Noreg på Rauland. Læremeistrar har mellom andre vore vestlendingane Leif Rygg og Håkon Høgemo og telemarkingane Anne Hytta, Ottar Kåsa og Per Åsmund Omholt. Fela som vert nytta på plata, har ho fått bygd av Salve Håkedal i Agder.
Det er ei kort plate – berre sju slåttar. Men det er eit kresent utval – for det meste teleslåttar – mellom anna tre ulike «systerslåttar». Og det er ingenting turisttilpassa over utvalet. Det finst ikkje snev av nasjonalromantisk påverka lydarslåttar eller smektande folketonar. Dette er solide springarar og gangarar – ein slags folkemusikkens klassiske meisterverk, og såleis ei fin innføring i det heilt sentrale hardingfelerepertoaret.
Spelet er trygt og kontrollert, utan å verta stivt. Plata er eit fint døme på at det faktisk går an å setja seg inn i ein musikkultur på høgt nivå utan å vera fødd inn i han. Debutplata til Katagihara er såleis eit godt døme på at hardt og systematisk arbeid gjennom mange år kan bera frukter til glede for hardingfeleentusiastar, anten dei kjem frå avgøymde norske fjellbygder eller frå storbyar som Osaka.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.