Bada i raudt
På den tiande plata si har Trampled By Turtles fått med seg Jeff Tweedy.
Trampled By Turtles har gjeve ut ti album.
Foto: Zoe Prinds-Flash
Folk
Trampled By Turtles:
Alpenglow
Banjodad / Thirty Tigers / Border
Du veit når du høyrer eit band og straks tenkjer: Wow, denne gjengen må eg høyre på ei scene. Slik er det for min del med Trampled by Turtles, som med sin livlege miks av bluegrass, folk og americana lèt til å levere vital strengeleik så snart dei kjem saman for å spele i lag – som dei gjorde då dei laga det dagsferske albumet Alpenglow.
Du veit den raudfargen du ser på himmelen når sola står opp eller går ned? På engelsk er naturfenomenet kjent som alpenglow. Tittelen passar på fleire måtar, ikkje berre for gløden han rommar, men også fordi han peikar mot eit tvitydig grenseland, ei stemning der lyset anten forsvinn eller kjem.
Endring
I dette rommet av endring finn vi fleire av stemningane på Alpenglow, som i opningssporet «It’s So Hard To Hold On», som sender tankane mine til band som The Avett Brothers og The Felice Brothers – i songar som dette bur det tusen måndagsmorgonar med sine kaffikoppar, for dette er ein type populærmusikk som er forankra i kvardagen: «Steady now, it’s a long way, some days just won’t go.»
Låtskrivar og frontmann Dave Simonett har skrive det meste også denne gongen, med unntak av «A Lifetime to Change», ein låt komponert av ingen ringare enn produsent Jeff Tweedy (Wilco). Alpenglow vart til på den måten at dei to sette seg i ein ring saman med Erik Berry (mandolin), Ryan Young (fele), Dave Carroll (banjo), Tim Saxhaug (bass) og Eamonn McLain (cello) og spelte dei nye songane saman og fann ut korleis plata skulle verte. Så enkelt, og likevel så verknadsfullt, for slik må det vere med materiale som dette.
Ny start
Til liks med folk som Tweedy, Avett-brørne og Felice-brørne er Simonett ein leiken og kreativ ordsmed, som på hæla-i-taket-nummeret «Burlesque Desert Window». For lesarar som no lurer på kor høg bluegrassfaktoren er på Alpenglow, ta ein lytt til det herlege banjospelet på «All the Good Times Are Gone» – instrumentet definerer drivet i songen, er den eine ingrediensen han ikkje kunne ha klart seg utan.
Eg likar røysta til Simonett – ho passar perfekt til ein song som «Starting Over», der orda får noko jordnært og upretensiøst over seg, og dermed også tilfører songen ein eigen autentisitet, når det først skal dreie seg om ein ny start. Og kanskje er det nett dette Alpenglow representerer, ein ny start – sjølv om dette faktisk er den tiande plata frå Minnesota-bandet Trampled by Turtles, og det har gått snart tjue år sidan dei fann saman.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folk
Trampled By Turtles:
Alpenglow
Banjodad / Thirty Tigers / Border
Du veit når du høyrer eit band og straks tenkjer: Wow, denne gjengen må eg høyre på ei scene. Slik er det for min del med Trampled by Turtles, som med sin livlege miks av bluegrass, folk og americana lèt til å levere vital strengeleik så snart dei kjem saman for å spele i lag – som dei gjorde då dei laga det dagsferske albumet Alpenglow.
Du veit den raudfargen du ser på himmelen når sola står opp eller går ned? På engelsk er naturfenomenet kjent som alpenglow. Tittelen passar på fleire måtar, ikkje berre for gløden han rommar, men også fordi han peikar mot eit tvitydig grenseland, ei stemning der lyset anten forsvinn eller kjem.
Endring
I dette rommet av endring finn vi fleire av stemningane på Alpenglow, som i opningssporet «It’s So Hard To Hold On», som sender tankane mine til band som The Avett Brothers og The Felice Brothers – i songar som dette bur det tusen måndagsmorgonar med sine kaffikoppar, for dette er ein type populærmusikk som er forankra i kvardagen: «Steady now, it’s a long way, some days just won’t go.»
Låtskrivar og frontmann Dave Simonett har skrive det meste også denne gongen, med unntak av «A Lifetime to Change», ein låt komponert av ingen ringare enn produsent Jeff Tweedy (Wilco). Alpenglow vart til på den måten at dei to sette seg i ein ring saman med Erik Berry (mandolin), Ryan Young (fele), Dave Carroll (banjo), Tim Saxhaug (bass) og Eamonn McLain (cello) og spelte dei nye songane saman og fann ut korleis plata skulle verte. Så enkelt, og likevel så verknadsfullt, for slik må det vere med materiale som dette.
Ny start
Til liks med folk som Tweedy, Avett-brørne og Felice-brørne er Simonett ein leiken og kreativ ordsmed, som på hæla-i-taket-nummeret «Burlesque Desert Window». For lesarar som no lurer på kor høg bluegrassfaktoren er på Alpenglow, ta ein lytt til det herlege banjospelet på «All the Good Times Are Gone» – instrumentet definerer drivet i songen, er den eine ingrediensen han ikkje kunne ha klart seg utan.
Eg likar røysta til Simonett – ho passar perfekt til ein song som «Starting Over», der orda får noko jordnært og upretensiøst over seg, og dermed også tilfører songen ein eigen autentisitet, når det først skal dreie seg om ein ny start. Og kanskje er det nett dette Alpenglow representerer, ein ny start – sjølv om dette faktisk er den tiande plata frå Minnesota-bandet Trampled by Turtles, og det har gått snart tjue år sidan dei fann saman.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.