Arkivet: 75 år sidan «Boogie Chillen»
John Lee Hooker (1917–2001).
Foto via Wikimedia Commons
Under og etter andre verdskrigen forlét ein million afroamerikanarar rasediskrimineringa og plantasjane i det djupe sør. Det var jobbar i storbyane og industrien i nord, og musikarar som var vaksne opp med den akustiske countrybluesen som blei elektrifisert, begynte å spele elektrisk down home-blues i møtet med storbyjungelen.
Chicago skapte mange bluesstjerner. Detroit fekk John Lee Hooker. I Mississippi hadde han sunge i kyrkja og lært ein sterkt rytmisk éinakkords gitarstil av stefaren Willie Moore. Tekstane var ofte improviserande talkin’ blues – starten på rap.
I september 1948 var Hooker i platestudio. Kassegitaren hans har pickupkopling til forsterkar. Produsenten Bernie Bessman plasserte ein pall med mikrofon under den trampande foten til Hooker. Ein høgtalar i tilstøytande rom sende lyden vidare til studiohøgtalar framfor gitaren til Hooker. Det lét som eit heilt band. Songen heitte «Boogie Chillen» med oppfordring til alle om å feire livet, musikken og storbyen – ei pionerinnspeling av elektrisk gitar med eit monsterriff som blei malen til «La Grange», signaturlåten til Z.Z. Top og ein million andre låtar.
3. november 1948 kom plata på marknaden. I februar året etter gjekk «Boogie Chillen» til topps på Billboard-lista for «race records», som same år heldigvis skifta namn til rhythm and blues.
Øyvind Pharo
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Under og etter andre verdskrigen forlét ein million afroamerikanarar rasediskrimineringa og plantasjane i det djupe sør. Det var jobbar i storbyane og industrien i nord, og musikarar som var vaksne opp med den akustiske countrybluesen som blei elektrifisert, begynte å spele elektrisk down home-blues i møtet med storbyjungelen.
Chicago skapte mange bluesstjerner. Detroit fekk John Lee Hooker. I Mississippi hadde han sunge i kyrkja og lært ein sterkt rytmisk éinakkords gitarstil av stefaren Willie Moore. Tekstane var ofte improviserande talkin’ blues – starten på rap.
I september 1948 var Hooker i platestudio. Kassegitaren hans har pickupkopling til forsterkar. Produsenten Bernie Bessman plasserte ein pall med mikrofon under den trampande foten til Hooker. Ein høgtalar i tilstøytande rom sende lyden vidare til studiohøgtalar framfor gitaren til Hooker. Det lét som eit heilt band. Songen heitte «Boogie Chillen» med oppfordring til alle om å feire livet, musikken og storbyen – ei pionerinnspeling av elektrisk gitar med eit monsterriff som blei malen til «La Grange», signaturlåten til Z.Z. Top og ein million andre låtar.
3. november 1948 kom plata på marknaden. I februar året etter gjekk «Boogie Chillen» til topps på Billboard-lista for «race records», som same år heldigvis skifta namn til rhythm and blues.
Øyvind Pharo
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.