Mora
Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.
Foto: Eva Furseth
Utanfor Munchmuseet, på eit lite nes mot fjorden, ruvar «The Mother» av den britiske kunstnaren Tracey Emin. Den ni meter høge bronseskulpturen vart montert i sommar og har alt sanka ein god del kritikk.
Sist eg var i Oslo, fekk eg endeleg sett kunstverket med eigne auge. Eg vitja henne ein varm søndag i august, og det var nesten surrealistisk å sjå skulpturen sitje på kne i ugraset, så diger at dei mange badegjestane som låg tett i tett kring henne, verka ørsmå. Den kvinnelege kolossen har stor og knudrete mage, slappe lår og tynne armar. Ansiktet er uformeleg, uråd å tyde.
Det er noko urovekkande over måten ho krøker seg over det ho held i armane, på. Kva har ho eigentleg i handa, kan det vere ein slags ring? Kvinna verkar tyngd, kanskje einsam. Tracey Emin har valt å ikkje forme eit barn som kan halde henne med selskap. Såleis skaper skulpturen forteljingar: Kvar er barnet – kvifor er det ikkje her? Er ho mor, eller skulle ho ha vore det?
Eg granska «The Mother» frå fleire kantar, syntest det hadde ein intensitet som ein sjeldan ser i kunst som er plassert i offentlege rom. Samstundes som eg lét meg begeistre, registrerte eg at absolutt ingen av dei badelyste som vrimla kring meg, kasta så mykje som eit blikk på figuren. Han var alt ein del av eksteriøret.
Trass i mangelen på interesse synest eg det var ekstra fint å sjå skulpturen i lag med dei lettkledde i strandkanten. Menn og kvinner som naut sola, mange med store lår og magar som likna meir på fasongen til «The Mother» enn på dei nådelause ideala om sommarkroppen.
I tillegg til at det er eit godt verk, trur eg vi rett og slett har godt av å ha ein slik uperfekt kropp i storformat i byen.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Utanfor Munchmuseet, på eit lite nes mot fjorden, ruvar «The Mother» av den britiske kunstnaren Tracey Emin. Den ni meter høge bronseskulpturen vart montert i sommar og har alt sanka ein god del kritikk.
Sist eg var i Oslo, fekk eg endeleg sett kunstverket med eigne auge. Eg vitja henne ein varm søndag i august, og det var nesten surrealistisk å sjå skulpturen sitje på kne i ugraset, så diger at dei mange badegjestane som låg tett i tett kring henne, verka ørsmå. Den kvinnelege kolossen har stor og knudrete mage, slappe lår og tynne armar. Ansiktet er uformeleg, uråd å tyde.
Det er noko urovekkande over måten ho krøker seg over det ho held i armane, på. Kva har ho eigentleg i handa, kan det vere ein slags ring? Kvinna verkar tyngd, kanskje einsam. Tracey Emin har valt å ikkje forme eit barn som kan halde henne med selskap. Såleis skaper skulpturen forteljingar: Kvar er barnet – kvifor er det ikkje her? Er ho mor, eller skulle ho ha vore det?
Eg granska «The Mother» frå fleire kantar, syntest det hadde ein intensitet som ein sjeldan ser i kunst som er plassert i offentlege rom. Samstundes som eg lét meg begeistre, registrerte eg at absolutt ingen av dei badelyste som vrimla kring meg, kasta så mykje som eit blikk på figuren. Han var alt ein del av eksteriøret.
Trass i mangelen på interesse synest eg det var ekstra fint å sjå skulpturen i lag med dei lettkledde i strandkanten. Menn og kvinner som naut sola, mange med store lår og magar som likna meir på fasongen til «The Mother» enn på dei nådelause ideala om sommarkroppen.
I tillegg til at det er eit godt verk, trur eg vi rett og slett har godt av å ha ein slik uperfekt kropp i storformat i byen.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar
Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.
Foto: Svein Gjerdåker
Dag og Tid-kua Ameline er daud
Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.
Kjønnsfilosof Judith Butler
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Feltnotat frå kulturkrigane
Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt.
Austad kyrkje, som no er stengd.
Foto: Olav Grendstad
Kyrkjeforvirring i Bygland
Bygland er ein kommune på Agder. Han har under 1200 innbyggarar, og det har vore minkande folketal i mange år. Men noko vert det ikkje færre av: kyrkjebygg.
På vei opp til Himmeltinden, Vestvågøy i Lofoten.
Foto: Pernille Ekornrud Grøndal
Friluftslivsparadokset
Det norske friluftslivet har vorte kommersielt. Kan vi sjå føre oss eit meir nøkternt alternativ?