JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Mora

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Foto: Eva Furseth

Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Foto: Eva Furseth

1691
20220909
1691
20220909

Utanfor Munchmuseet, på eit lite nes mot fjorden, ruvar «The Mother» av den britiske kunstnaren Tracey Emin. Den ni meter høge bronseskulpturen vart montert i sommar og har alt sanka ein god del kritikk.

Sist eg var i Oslo, fekk eg endeleg sett kunstverket med eigne auge. Eg vitja henne ein varm søndag i august, og det var nesten surrealistisk å sjå skulpturen sitje på kne i ugraset, så diger at dei mange badegjestane som låg tett i tett kring henne, verka ørsmå. Den kvinnelege kolossen har stor og knudrete mage, slappe lår og tynne armar. Ansiktet er uformeleg, uråd å tyde.

Det er noko urovekkande over måten ho krøker seg over det ho held i armane, på. Kva har ho eigentleg i handa, kan det vere ein slags ring? Kvinna verkar tyngd, kanskje einsam. Tracey Emin har valt å ikkje forme eit barn som kan halde henne med selskap. Såleis skaper skulpturen forteljingar: Kvar er barnet – kvifor er det ikkje her? Er ho mor, eller skulle ho ha vore det?

Eg granska «The Mother» frå fleire kantar, syntest det hadde ein intensitet som ein sjeldan ser i kunst som er plassert i offentlege rom. Samstundes som eg lét meg begeistre, registrerte eg at absolutt ingen av dei badelyste som vrimla kring meg, kasta så mykje som eit blikk på figuren. Han var alt ein del av eksteriøret.

Trass i mangelen på interesse synest eg det var ekstra fint å sjå skulpturen i lag med dei lettkledde i strandkanten. Menn og kvinner som naut sola, mange med store lår og magar som likna meir på fasongen til «The Mother» enn på dei nådelause ideala om sommarkroppen.

I tillegg til at det er eit godt verk, trur eg vi rett og slett har godt av å ha ein slik uperfekt kropp i storformat i byen.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Utanfor Munchmuseet, på eit lite nes mot fjorden, ruvar «The Mother» av den britiske kunstnaren Tracey Emin. Den ni meter høge bronseskulpturen vart montert i sommar og har alt sanka ein god del kritikk.

Sist eg var i Oslo, fekk eg endeleg sett kunstverket med eigne auge. Eg vitja henne ein varm søndag i august, og det var nesten surrealistisk å sjå skulpturen sitje på kne i ugraset, så diger at dei mange badegjestane som låg tett i tett kring henne, verka ørsmå. Den kvinnelege kolossen har stor og knudrete mage, slappe lår og tynne armar. Ansiktet er uformeleg, uråd å tyde.

Det er noko urovekkande over måten ho krøker seg over det ho held i armane, på. Kva har ho eigentleg i handa, kan det vere ein slags ring? Kvinna verkar tyngd, kanskje einsam. Tracey Emin har valt å ikkje forme eit barn som kan halde henne med selskap. Såleis skaper skulpturen forteljingar: Kvar er barnet – kvifor er det ikkje her? Er ho mor, eller skulle ho ha vore det?

Eg granska «The Mother» frå fleire kantar, syntest det hadde ein intensitet som ein sjeldan ser i kunst som er plassert i offentlege rom. Samstundes som eg lét meg begeistre, registrerte eg at absolutt ingen av dei badelyste som vrimla kring meg, kasta så mykje som eit blikk på figuren. Han var alt ein del av eksteriøret.

Trass i mangelen på interesse synest eg det var ekstra fint å sjå skulpturen i lag med dei lettkledde i strandkanten. Menn og kvinner som naut sola, mange med store lår og magar som likna meir på fasongen til «The Mother» enn på dei nådelause ideala om sommarkroppen.

I tillegg til at det er eit godt verk, trur eg vi rett og slett har godt av å ha ein slik uperfekt kropp i storformat i byen.

Eva Furseth

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis