JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Mora

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Foto: Eva Furseth

Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Tracey Emin: «The Mother» står ved Munchmuseet i Oslo.

Foto: Eva Furseth

1691
20220909
1691
20220909

Utanfor Munchmuseet, på eit lite nes mot fjorden, ruvar «The Mother» av den britiske kunstnaren Tracey Emin. Den ni meter høge bronseskulpturen vart montert i sommar og har alt sanka ein god del kritikk.

Sist eg var i Oslo, fekk eg endeleg sett kunstverket med eigne auge. Eg vitja henne ein varm søndag i august, og det var nesten surrealistisk å sjå skulpturen sitje på kne i ugraset, så diger at dei mange badegjestane som låg tett i tett kring henne, verka ørsmå. Den kvinnelege kolossen har stor og knudrete mage, slappe lår og tynne armar. Ansiktet er uformeleg, uråd å tyde.

Det er noko urovekkande over måten ho krøker seg over det ho held i armane, på. Kva har ho eigentleg i handa, kan det vere ein slags ring? Kvinna verkar tyngd, kanskje einsam. Tracey Emin har valt å ikkje forme eit barn som kan halde henne med selskap. Såleis skaper skulpturen forteljingar: Kvar er barnet – kvifor er det ikkje her? Er ho mor, eller skulle ho ha vore det?

Eg granska «The Mother» frå fleire kantar, syntest det hadde ein intensitet som ein sjeldan ser i kunst som er plassert i offentlege rom. Samstundes som eg lét meg begeistre, registrerte eg at absolutt ingen av dei badelyste som vrimla kring meg, kasta så mykje som eit blikk på figuren. Han var alt ein del av eksteriøret.

Trass i mangelen på interesse synest eg det var ekstra fint å sjå skulpturen i lag med dei lettkledde i strandkanten. Menn og kvinner som naut sola, mange med store lår og magar som likna meir på fasongen til «The Mother» enn på dei nådelause ideala om sommarkroppen.

I tillegg til at det er eit godt verk, trur eg vi rett og slett har godt av å ha ein slik uperfekt kropp i storformat i byen.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Utanfor Munchmuseet, på eit lite nes mot fjorden, ruvar «The Mother» av den britiske kunstnaren Tracey Emin. Den ni meter høge bronseskulpturen vart montert i sommar og har alt sanka ein god del kritikk.

Sist eg var i Oslo, fekk eg endeleg sett kunstverket med eigne auge. Eg vitja henne ein varm søndag i august, og det var nesten surrealistisk å sjå skulpturen sitje på kne i ugraset, så diger at dei mange badegjestane som låg tett i tett kring henne, verka ørsmå. Den kvinnelege kolossen har stor og knudrete mage, slappe lår og tynne armar. Ansiktet er uformeleg, uråd å tyde.

Det er noko urovekkande over måten ho krøker seg over det ho held i armane, på. Kva har ho eigentleg i handa, kan det vere ein slags ring? Kvinna verkar tyngd, kanskje einsam. Tracey Emin har valt å ikkje forme eit barn som kan halde henne med selskap. Såleis skaper skulpturen forteljingar: Kvar er barnet – kvifor er det ikkje her? Er ho mor, eller skulle ho ha vore det?

Eg granska «The Mother» frå fleire kantar, syntest det hadde ein intensitet som ein sjeldan ser i kunst som er plassert i offentlege rom. Samstundes som eg lét meg begeistre, registrerte eg at absolutt ingen av dei badelyste som vrimla kring meg, kasta så mykje som eit blikk på figuren. Han var alt ein del av eksteriøret.

Trass i mangelen på interesse synest eg det var ekstra fint å sjå skulpturen i lag med dei lettkledde i strandkanten. Menn og kvinner som naut sola, mange med store lår og magar som likna meir på fasongen til «The Mother» enn på dei nådelause ideala om sommarkroppen.

I tillegg til at det er eit godt verk, trur eg vi rett og slett har godt av å ha ein slik uperfekt kropp i storformat i byen.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn

«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»

Siri Helle
Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn

«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»

Siri Helle
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
JoelSelvakumar

Einsidig om seinfølger

Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar

Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.

Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.

Foto: Svein Gjerdåker

LandbrukSamfunn
Svein Gjerdåker

Dag og Tid-kua Ameline er daud

Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.

Kjønnsfilosof Judith Butler

Kjønnsfilosof Judith Butler

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

EssaySamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt. 

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar

«Som få evnar Frode Grytten å skildre menn som av ymse grunnar fell utanfor.»

Jan H. Landro
Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar

«Som få evnar Frode Grytten å skildre menn som av ymse grunnar fell utanfor.»

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis