Riding på kamel
i Finnmark
Sjåverdig dokumentar om kamelar og barndom.
Søskena Torarin og Svalin prøver å få skikk på dei baktriske kamelane Bor og Bestla.
Foto: Karl E. Rikardsen
Dokumentar
Regi: Karl Emil
Rikardsen
Kamel
Med: Torarin Sætereng, Svalin Sætereng, Øystein Sætereng
Ni år gamle Torarin Sætereng og storesyster Svalin ynskte seg ein hest. Dei fekk i staden to baktriske – mongolske – kamelar. Dette er ramma for den vesle dokumentarfilmen Kamel.
Over fire år har filskapar Karl Emil Rikardsen følgt familien Sætereng, som bur på Sørøya utanfor Hammerfest. Det er ein lun feel-good dokumentar, skjønt ikkje heilt utan dramatikk, om ein motstraums familie, busett avsidesliggande og med eit spesielt prosjekt: Draumen om å drive kamelriding og kameloppdrett der ingen skulle tru at kamelar kunne bu.
I løpet av ein time og femten minutt tar filmen oss frå Finnmark til Mongolia og tilbake att. Familien dreg nemleg til det enorme steppe- og ørkenlandet for å sjå korleis kamelar blir temde. Her møter dei Adiya, ein ung mann med over 100 kamelar, som dei får lokka til Sørøya for å temme kamelane Bor og Bestla. Det skal ikkje bli så enkelt.
Her kjem filmens største kjernepunkt til uttrykk: Korleis handsamar vi dyr? Det er ei verdifull påminning i vår tid. Bor og Bestla er for familien Sætereng kjæledyr. Og særleg Torarin reagerer på den tilsynelatande brutale måten Adiya og mongolane temmer kamelane. Samtidig er filmen aldri moraliserande på dette punktet. Det er framfor alt fascinerande å sjå den sterke kamelkulturen i Mongolia, prega av kunnskap, stoltheit og tradisjon.
Kamel er eit fint portrett av barndom og familieliv, særleg tilhøvet mellom Torarin og far Øystein. Torarins forteljarstemme kjennest i visse parti litt vel konstruert og unødvendig; likevel er den barnlege vinklinga eit riktig val. Dette er også ein estetisk vakker film, med behagelege fargetonar, som verkeleg nyttar dei naturskjønne omgjevnadene, både på Sørøya og det meir måneaktige mongolske landskapet.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dokumentar
Regi: Karl Emil
Rikardsen
Kamel
Med: Torarin Sætereng, Svalin Sætereng, Øystein Sætereng
Ni år gamle Torarin Sætereng og storesyster Svalin ynskte seg ein hest. Dei fekk i staden to baktriske – mongolske – kamelar. Dette er ramma for den vesle dokumentarfilmen Kamel.
Over fire år har filskapar Karl Emil Rikardsen følgt familien Sætereng, som bur på Sørøya utanfor Hammerfest. Det er ein lun feel-good dokumentar, skjønt ikkje heilt utan dramatikk, om ein motstraums familie, busett avsidesliggande og med eit spesielt prosjekt: Draumen om å drive kamelriding og kameloppdrett der ingen skulle tru at kamelar kunne bu.
I løpet av ein time og femten minutt tar filmen oss frå Finnmark til Mongolia og tilbake att. Familien dreg nemleg til det enorme steppe- og ørkenlandet for å sjå korleis kamelar blir temde. Her møter dei Adiya, ein ung mann med over 100 kamelar, som dei får lokka til Sørøya for å temme kamelane Bor og Bestla. Det skal ikkje bli så enkelt.
Her kjem filmens største kjernepunkt til uttrykk: Korleis handsamar vi dyr? Det er ei verdifull påminning i vår tid. Bor og Bestla er for familien Sætereng kjæledyr. Og særleg Torarin reagerer på den tilsynelatande brutale måten Adiya og mongolane temmer kamelane. Samtidig er filmen aldri moraliserande på dette punktet. Det er framfor alt fascinerande å sjå den sterke kamelkulturen i Mongolia, prega av kunnskap, stoltheit og tradisjon.
Kamel er eit fint portrett av barndom og familieliv, særleg tilhøvet mellom Torarin og far Øystein. Torarins forteljarstemme kjennest i visse parti litt vel konstruert og unødvendig; likevel er den barnlege vinklinga eit riktig val. Dette er også ein estetisk vakker film, med behagelege fargetonar, som verkeleg nyttar dei naturskjønne omgjevnadene, både på Sørøya og det meir måneaktige mongolske landskapet.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.