Syria, Syria
Av og til skulle eg gjerne kunna sagt at det berre var på film.
På mange måtar verkar nok døden fjern også på dei som har han så tett på.
Foto: Norsk Filmdistribusjon
Drama / Krigsfilm / Thriller
Regi: Philippe Van
Leeuw
Insyriated
Med: Hian Abbass, Juliette Navis, Diamand Bou Abboud
Bombene fell over ein syrisk by, og inne i ei lita leilegheit oppheld Oum (Abbass) seg saman med tre ungar, kjærasten til dottera, svigerfar, naboen Halima (Abboud) og den vesle sonen hennar og hushjelpa Delhani (Navis). Me snakkar ikkje store plassen, men om du tenkte det var ei enkel husrom/hjarterom-forteljing, kjem det større utfordringar enn det eit menneske nokosinne kan sjå for seg.
Bomber og granatar
Husværet ser kanskje enkelt ut, men ein skjønar raskt at dei mange fulle bokhyllene vitnar om ein ressurssterk familie. Måten dei snakkar saman på, viser progressive tankesett. Mobilane syner ein moderne familie i eit moderne samfunn. Og det er sjølvsagt slik store delar av dei krigsherja områda i Syria er. Effekten den belgiske regissøren Philippe Van Leeuw vil oppnå og oppnår, er å tvinga sjåaren til å identifisera seg langt meir enn ein ofte gjer i filmar med krigstema. Dei mange detaljane om kvardagsliv understrekar det forferdelege i det som skjer. På mange måtar verkar nok døden fjern også på dei som har han så tett på.
Matriarkatet
Det herskar liten tvil om kjønnsleg hierarki i heimen – mor styrer med hard hand, medan far er ute og forsørger familien. Denne fordelinga er turvande, men mor Oum er langt frå noko forsagt vesen som legg stille til rette – det er ei sterk kvinne som held i trådar som vinglar i alle retningar, og ho tek avgjersler ein helst aldri skal måtta ta. Dette held også spenninga oppe i filmen, til liks med den stadig veksande kjensla av at noko grueleg vil skje: ei bombe kan falla, snikskyttarane kan slå til, plyndrarar kan ta seg inn i leilegheitskomplekset. Oppi dette skal ein vurdera om ein skal forlata landet, og om det i det heile teke lèt seg gjera.
Insyriated fungerer såleis både som intens tankeføde og nervepirrande spenningsfilm. Det heile utan å lessa på med grineframkallande hjelpemiddel, berre musikklagt med sobre strykarar og ekle, forferdelege situasjonar. Slike filmar kan lagast, Insyriated er ein slik film.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Drama / Krigsfilm / Thriller
Regi: Philippe Van
Leeuw
Insyriated
Med: Hian Abbass, Juliette Navis, Diamand Bou Abboud
Bombene fell over ein syrisk by, og inne i ei lita leilegheit oppheld Oum (Abbass) seg saman med tre ungar, kjærasten til dottera, svigerfar, naboen Halima (Abboud) og den vesle sonen hennar og hushjelpa Delhani (Navis). Me snakkar ikkje store plassen, men om du tenkte det var ei enkel husrom/hjarterom-forteljing, kjem det større utfordringar enn det eit menneske nokosinne kan sjå for seg.
Bomber og granatar
Husværet ser kanskje enkelt ut, men ein skjønar raskt at dei mange fulle bokhyllene vitnar om ein ressurssterk familie. Måten dei snakkar saman på, viser progressive tankesett. Mobilane syner ein moderne familie i eit moderne samfunn. Og det er sjølvsagt slik store delar av dei krigsherja områda i Syria er. Effekten den belgiske regissøren Philippe Van Leeuw vil oppnå og oppnår, er å tvinga sjåaren til å identifisera seg langt meir enn ein ofte gjer i filmar med krigstema. Dei mange detaljane om kvardagsliv understrekar det forferdelege i det som skjer. På mange måtar verkar nok døden fjern også på dei som har han så tett på.
Matriarkatet
Det herskar liten tvil om kjønnsleg hierarki i heimen – mor styrer med hard hand, medan far er ute og forsørger familien. Denne fordelinga er turvande, men mor Oum er langt frå noko forsagt vesen som legg stille til rette – det er ei sterk kvinne som held i trådar som vinglar i alle retningar, og ho tek avgjersler ein helst aldri skal måtta ta. Dette held også spenninga oppe i filmen, til liks med den stadig veksande kjensla av at noko grueleg vil skje: ei bombe kan falla, snikskyttarane kan slå til, plyndrarar kan ta seg inn i leilegheitskomplekset. Oppi dette skal ein vurdera om ein skal forlata landet, og om det i det heile teke lèt seg gjera.
Insyriated fungerer såleis både som intens tankeføde og nervepirrande spenningsfilm. Det heile utan å lessa på med grineframkallande hjelpemiddel, berre musikklagt med sobre strykarar og ekle, forferdelege situasjonar. Slike filmar kan lagast, Insyriated er ein slik film.
Brit Aksnes
Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Elin Eika Bringa debuterer som romanforfattar.
Foto: Christopher Helberg / Bonnier Forlag
Utan eit eige rom
Elin Eika Bringa skriv seg inn i dei siste dagane i eit liv i romanen Snart er eg natt.