JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Slekta er verst

Velkommen til Paris er ein midt på treet fransk komedie om klasseforskjellar og språk.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Designaren Valentin D (Boon) har gjort ei klassereise og møtt Constance (Arné), som òg er kreativ partnar.

Designaren Valentin D (Boon) har gjort ei klassereise og møtt Constance (Arné), som òg er kreativ partnar.

Foto: AS Fidalgo

Designaren Valentin D (Boon) har gjort ei klassereise og møtt Constance (Arné), som òg er kreativ partnar.

Designaren Valentin D (Boon) har gjort ei klassereise og møtt Constance (Arné), som òg er kreativ partnar.

Foto: AS Fidalgo

1744
20180713
1744
20180713

Komedie

Regi: Dany Boon

Velkommen til Paris (orig.tittel: La Ch’tite Famille)

Med: Dany Boon, Laurence Arné

Valentin D (Boon) har gjort den store klassereisa. Han har flykta frå det lågkulturelle Nord-Frankrike til Paris. Her har han gjort suksess som prisvinnande designar, han har møtt ei vakker kvinne, Constance (Arné), som òg er den kreative partnaren hans. Livet smiler, og designduoen skal ta imot heider og ære på ei utstilling.

Men noko ulmar. Valentin hevdar han er foreldrelaus. Vel, tar du livsløgna frå eit menneske, tar du også lukka frå det, for snart troppar ein heil landleg familie opp på utstillinga. Valentin må atter møte fortida.

Velkommen til Paris er ein slags oppfølgar til den franske komedien Velkommen til Shti’ene (2009). Det dei to filmane har sams, er ei humoristisk vinkling på språkforskjellane mellom franskmenn i nord og dei meir «kulturelle, forfina» i sør. Sh’ti er namnet som vert nytta om dialekten til dei som bur i den nordlege regionen, som andre franskmenn flirer godt av.

Det språklege utgjer mesteparten av humoren her, forutan litt slapstick frå ein klossete gammal mann – far til Valentin. Det er ein film først og fremst franskmenn vil le av. Men tematikken er interessant: ein mann som bryt med klassebakgrunnen sin, før han blir innhenta av fortida og må forsone seg med henne. Sjølv om dette er ein komedie, tar regissør Boon i overkant lett på «forsoningsbiten», og han vel heile vegen konvensjonelle løysingar framfor å overraske. Velkommen til Paris er vittig i augeblikk, men går fort i gløymeboka.

Sondre Åkervik

Sondre Åkerviker student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Komedie

Regi: Dany Boon

Velkommen til Paris (orig.tittel: La Ch’tite Famille)

Med: Dany Boon, Laurence Arné

Valentin D (Boon) har gjort den store klassereisa. Han har flykta frå det lågkulturelle Nord-Frankrike til Paris. Her har han gjort suksess som prisvinnande designar, han har møtt ei vakker kvinne, Constance (Arné), som òg er den kreative partnaren hans. Livet smiler, og designduoen skal ta imot heider og ære på ei utstilling.

Men noko ulmar. Valentin hevdar han er foreldrelaus. Vel, tar du livsløgna frå eit menneske, tar du også lukka frå det, for snart troppar ein heil landleg familie opp på utstillinga. Valentin må atter møte fortida.

Velkommen til Paris er ein slags oppfølgar til den franske komedien Velkommen til Shti’ene (2009). Det dei to filmane har sams, er ei humoristisk vinkling på språkforskjellane mellom franskmenn i nord og dei meir «kulturelle, forfina» i sør. Sh’ti er namnet som vert nytta om dialekten til dei som bur i den nordlege regionen, som andre franskmenn flirer godt av.

Det språklege utgjer mesteparten av humoren her, forutan litt slapstick frå ein klossete gammal mann – far til Valentin. Det er ein film først og fremst franskmenn vil le av. Men tematikken er interessant: ein mann som bryt med klassebakgrunnen sin, før han blir innhenta av fortida og må forsone seg med henne. Sjølv om dette er ein komedie, tar regissør Boon i overkant lett på «forsoningsbiten», og han vel heile vegen konvensjonelle løysingar framfor å overraske. Velkommen til Paris er vittig i augeblikk, men går fort i gløymeboka.

Sondre Åkervik

Sondre Åkerviker student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis