Drama

Regi: Franciska Eliassen

Den siste våren

Med: Ruby Dagnall, Keira LaHart
Kinofilm

To systrer strevar med livet og klimakrisa ein stad i Lofoten. Eira (LaHart) er ein taus observatør. Storesystera Vera (Dagnall) er vill. Verkeleg vill. Ho skrik og styrer på med ulike kunstuttrykk og hemningslaus framferd. I dagboka til Vera finn Eira innblikk i den indre verda til villstyringen.

Glitter

Spelefilmdebutanten Franciska Eliassen studerer biletkunst på Kunsthøgskolen i Oslo. Kunstnarsjela skin gjennom i den visuelle stilen. Det kryr av glitter i fjes, fargerike kostyme og kulissar. Filmen er rik på draumlike scener og stiliserte tablå. Mest følgjer vi kvervelvinden Vera med handhalde kamera, like rastlaust som den rasande rebellen.

Filmen slentrar av garde i spenning mellom angst og sinne. Som innfallsrik skildring av ein plaga kunstnar står Eliassen på skuldrene til Itonje Søimer Guttormsen, som laga herlege Gritt, og som underviste Eliassen på Nordland kunst- og filmhøgskole.

Glør

Den tilbakehaldne stilen til Keira LaHart som Eira står i kontrast til Ruby Dagnall, som fyller Vera med uttrykksfull energi. Båe er gode. Dagnall vann ein fortent Amanda-pris for Rosemari av Sara Johnsen i 2017. Ho har hatt mindre roller i både Verdens verste menneske og Skam, og no kjennest det som det er på tide at ho får ei større rolle igjen. Ho gløder.

Vera raljerer om klimakrise og heksebrenning i tråd med den uttalte økofeminismen til regissøren. Eliassen ber på eit brennande engasjement. Ho tilrår å grunde på om det er Vera eller verda som er galen. Å sjå Vera som heilt tilrekneleg, er ikkje lett, for ho verkar som ein orkan det er skummelt å kome nær. Likevel tek ho oss med storm. Filmen fengjer og fasinerer. Slike lågbudsjettfilmar er aldri feilfrie, men den kunstnariske djervskapen er gild. Den siste våren er eit friskt pust.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.