Dei diskré trauma til borgarskapet
Beast tar ubehaget inn i høgkulturen.
Moll (Buckley) slår seg saman med Pascal (Flynn) for å kome vekk frå familien.
Foto: Benjamin Kracun
Thriller
Regi: Michael Pearce
Beast
Med: Jessie Buckley, Johnny Flynn, Geraldine James
I det første biletet av hovudperson, Moll (Buckley), står ho og syng sakral korsong. Men noko ulmar under overflata; vi ser ubehaget i henne. Kameraføring og musikk forsterkar kjensla av at noko ikkje er som det skal. Nøyaktig kva som feilar Moll, er eitt av mange moment som Beast, ein psykologisk thriller bada i både krim og romantikk, prøver å gå i djupna på.
Moll kjem frå privilegerte kår. Mora Hillary (James) er ei streng og dominerande overklassekvinne, som nyttar kvart høve til å rakke ned på dottera. Det har dels rot i eit «tilbakelagt» traume frå Molls oppvekst. I tillegg står ho i skuggen av meir vellukka søsken. Når Moll møter Pascal (Flynn), ein einstøing og handverkar frå dårlege kår, ser ho det som ein veg ut av jarngrepet til familien.
Samtidig er lokalsamfunnet råka av ei drapsbølgje. Ein seriemordar er på frifot, mistanken er retta mot Pascal. Er han eit udyr, eller utsett for ei heksejakt? Beast dveler nok for lenge ved dette skuldspørsmålet, som har ei litt banal oppklaring. Krimplottet står uansett ikkje sterkt nok på eigne bein, sjangerforvirra som filmen etter kvart er.
Sterkast er Beast som eit karakterportrett av Moll. Regissør Michael Pearce er flink til å skape stemning. Han bruker Jerseys natur til å ramme inn Molls kjensle av einsemd, isolasjon og fangenskap. Det handlar om frigjering og sjølvstende. Men slutten viser at denne sjølvstenda også har ein moralsk pris.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Thriller
Regi: Michael Pearce
Beast
Med: Jessie Buckley, Johnny Flynn, Geraldine James
I det første biletet av hovudperson, Moll (Buckley), står ho og syng sakral korsong. Men noko ulmar under overflata; vi ser ubehaget i henne. Kameraføring og musikk forsterkar kjensla av at noko ikkje er som det skal. Nøyaktig kva som feilar Moll, er eitt av mange moment som Beast, ein psykologisk thriller bada i både krim og romantikk, prøver å gå i djupna på.
Moll kjem frå privilegerte kår. Mora Hillary (James) er ei streng og dominerande overklassekvinne, som nyttar kvart høve til å rakke ned på dottera. Det har dels rot i eit «tilbakelagt» traume frå Molls oppvekst. I tillegg står ho i skuggen av meir vellukka søsken. Når Moll møter Pascal (Flynn), ein einstøing og handverkar frå dårlege kår, ser ho det som ein veg ut av jarngrepet til familien.
Samtidig er lokalsamfunnet råka av ei drapsbølgje. Ein seriemordar er på frifot, mistanken er retta mot Pascal. Er han eit udyr, eller utsett for ei heksejakt? Beast dveler nok for lenge ved dette skuldspørsmålet, som har ei litt banal oppklaring. Krimplottet står uansett ikkje sterkt nok på eigne bein, sjangerforvirra som filmen etter kvart er.
Sterkast er Beast som eit karakterportrett av Moll. Regissør Michael Pearce er flink til å skape stemning. Han bruker Jerseys natur til å ramme inn Molls kjensle av einsemd, isolasjon og fangenskap. Det handlar om frigjering og sjølvstende. Men slutten viser at denne sjølvstenda også har ein moralsk pris.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.