JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Ut på tur

Kjersti Kollbotn veit å vise noko utan å seie det.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kjersti Kollbotn har skrive ein roman om indre og ytre ustabilitet.

Kjersti Kollbotn har skrive ein roman om indre og ytre ustabilitet.

Foto Marie Haugen / Cappelen Damm

Kjersti Kollbotn har skrive ein roman om indre og ytre ustabilitet.

Kjersti Kollbotn har skrive ein roman om indre og ytre ustabilitet.

Foto Marie Haugen / Cappelen Damm

2441
20220506
2441
20220506

Roman

Kjersti
Kollbotn:

Vedvarande svake lag

Cappelen Damm

Kjersti Kollbotn debuterte i vaksen alder i 2009 med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god der ho tematiserte omsorgssvikt hos ei mor med to mindreårige ungar. I romanen Dis (2020) møter vi dei to barna som vaksne, no med ei invaderande og overbeskyttande mor.

Kjersti Kollbotn har budd i Tromsø i mange år, men ho er opphavleg frå Nordfjord, og handlinga i romanane hennar vekslar mellom Tromsø og Vestlandet, gjerne i form av ein biltur frå nord til sør. Slik også i årets roman.

Ei indre reise

53-årige Emil Strand har fylt bilen med turutstyr og proviant, ski og truger og legg ein vårdag ut på ein impulsiv eller planlagd tur til Sverige, Finland, kanskje Russland, men straks han er ute av byen, svingar han inn på E6 sørover. Kva som driv han, er litt uklart, men toppturar og naturopplevingar er nærliggjande, men like nært er ei indre reise tilbake til barndom og oppvekst i ei vestlandsbygd han har forlate reint fysisk, men ikkje i sinnet.

Det er sparsamt med opplysningar om kven denne Emil Strand er, men i små drypp får vi vite at han har to barn han har sparsam og overflatisk kontakt med i form av meldingar og korte samtalar over telefon. Kva for jobb han har, får vi aldri vite anna enn noko innan omsorg, heller ikkje om han har tatt ut ferie eller berre har reist, og dette tilbakehaldne og tilknepte skaper ein mystikk rundt mannen: Er han heilt i vater, er han ute på ei siste reise, søker han døden i naturen? Kjersti Kollbotn viser det utan å seie det, og det gjer ho på meisterleg vis.

Melankoli

Emil er på fleire toppturar undervegs, og han minnest andre turar med foreldra, besteforeldra og med dei to barna sine. Han prøver å gjenskape og gjenopprette noko som ikkje lenger finst, og dette skaper ein underliggjande melankoli i teksten som står i kontrast til det kontante, målretta og presist visuelle språket.

Han har gått i terapi tidlegare, og psykologen ser menneskesinnet som lag på lag slik snøen legg seg og skaper rasfare der terrenget ligg til rette for det. Dette bildet følgjer med utover i teksten, konkret som snøprofil, symbolsk som ein sinnstilstand.

Romanen har ein open slutt. Emil har nådd Mjølkedalstinden på 2138 meter i Jotunheimen. Han strammar bindingane og set utfor.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Kjersti
Kollbotn:

Vedvarande svake lag

Cappelen Damm

Kjersti Kollbotn debuterte i vaksen alder i 2009 med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god der ho tematiserte omsorgssvikt hos ei mor med to mindreårige ungar. I romanen Dis (2020) møter vi dei to barna som vaksne, no med ei invaderande og overbeskyttande mor.

Kjersti Kollbotn har budd i Tromsø i mange år, men ho er opphavleg frå Nordfjord, og handlinga i romanane hennar vekslar mellom Tromsø og Vestlandet, gjerne i form av ein biltur frå nord til sør. Slik også i årets roman.

Ei indre reise

53-årige Emil Strand har fylt bilen med turutstyr og proviant, ski og truger og legg ein vårdag ut på ein impulsiv eller planlagd tur til Sverige, Finland, kanskje Russland, men straks han er ute av byen, svingar han inn på E6 sørover. Kva som driv han, er litt uklart, men toppturar og naturopplevingar er nærliggjande, men like nært er ei indre reise tilbake til barndom og oppvekst i ei vestlandsbygd han har forlate reint fysisk, men ikkje i sinnet.

Det er sparsamt med opplysningar om kven denne Emil Strand er, men i små drypp får vi vite at han har to barn han har sparsam og overflatisk kontakt med i form av meldingar og korte samtalar over telefon. Kva for jobb han har, får vi aldri vite anna enn noko innan omsorg, heller ikkje om han har tatt ut ferie eller berre har reist, og dette tilbakehaldne og tilknepte skaper ein mystikk rundt mannen: Er han heilt i vater, er han ute på ei siste reise, søker han døden i naturen? Kjersti Kollbotn viser det utan å seie det, og det gjer ho på meisterleg vis.

Melankoli

Emil er på fleire toppturar undervegs, og han minnest andre turar med foreldra, besteforeldra og med dei to barna sine. Han prøver å gjenskape og gjenopprette noko som ikkje lenger finst, og dette skaper ein underliggjande melankoli i teksten som står i kontrast til det kontante, målretta og presist visuelle språket.

Han har gått i terapi tidlegare, og psykologen ser menneskesinnet som lag på lag slik snøen legg seg og skaper rasfare der terrenget ligg til rette for det. Dette bildet følgjer med utover i teksten, konkret som snøprofil, symbolsk som ein sinnstilstand.

Romanen har ein open slutt. Emil har nådd Mjølkedalstinden på 2138 meter i Jotunheimen. Han strammar bindingane og set utfor.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Romanen har ein open slutt.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis