JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Usynlege sår

Eva Aagaard viser langtidsskadane etter ei valdtekt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Eva Aagaard er utdanna journalist og debuterte som forfattar i 2019.

Eva Aagaard er utdanna journalist og debuterte som forfattar i 2019.

Foto: Nicolas Tobias Folsgaard

Eva Aagaard er utdanna journalist og debuterte som forfattar i 2019.

Eva Aagaard er utdanna journalist og debuterte som forfattar i 2019.

Foto: Nicolas Tobias Folsgaard

2711
20230127
2711
20230127

Roman

Eva Aagaard:

Året uten snø

Bonnier

Eva Aagaard (f. 1988) er dansk, men ho skriv både på dansk og på norsk etter å ha studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen, og ho gir ut parallelt i Danmark og Noreg. Ho debuterte i 2019 med romanen Døtre på Tiden på Gads Forlag i København. No har ho gått til Bonnier her til lands, men er framleis på Gads. Jeg vil ikke det her er den danske tittelen på romanen.

Den danske tittelen går direkte på ein tematikk kring tvang, valdtekt og det å setje ei verbal grense for intim kontakt: Jeg vil ikke det her. Handlinga er lagd til København, og vi møter det unge paret Miriam og Alex, som saman har dottera Elin. Første tur på byen etter fødselen endar katastrofalt for Miriam etter at ho blir plukka opp av ein som jaktar i mørkeret på fulle og hjelpelause kvinner. Ho blir tatt med til ein kjellar der ho blir valdtatt. Ho gjer ikkje fysisk motstand, men ho seier nei. Etterpå tenkjer ho at ho må ha sagt nei på feil måte, og i tida etter overgrepet klandrar ho seg sjølv like mykje som ho klandrar overgriparen som ho berre har vage minne om.

Traume

Det er traumatiseringa etter eit overgrep Aagaard tar for seg, og ho skriv ut frå eigne røynsler utan at romanen blir direkte sjølvbiografisk, men den psykologiske realismen i reaksjonsmønsteret er svært nyansert og høgst truverdig, svingar frå sjølvmordstankar til skuld og skam og ei redsle for å verke ustabil og upåliteleg i møte med helsevesen, politi og advokatar og rettsvesen.

Ho kjenner seg invadert av gjerningsmannen, kjenner seg tappa for energi, og tankane kvernar heile tida kring det som skjedde, og kva ho kunne ha gjort annleis. Samtidig blir forholdet til Alex og dottera anstrengt og kunstig, slik også andre relasjonar endrar seg i lys av det som hende; overfallet har konsekvensar for fleire enn for gjerningsmann og offer.

Sjølvterapi

Etter kvart prøver Miriam å feste på papiret det ho opplevde, ho leverer debattinnlegg til aviser og tidsskrift, og responsen fører til at gjerningsmannen etter kvart blir tatt og dømd. Det gir ei kjensle av rettferd samtidig som skrivinga blir ei form for sjølvterapi. Samtidig melder ho seg som telefonvakt ved eit valdtektskontor. Overgrepet har blitt ein del av identiteten hennar; ho får ikkje lagt det bak seg.

Året uten snø kan fort lesast som eit innlegg i debatten om ein samtykkelov, men dei litterære kvalitetane dempar kjensla av ei bombastisk stadfesting av at slik er eit overgrep. Det finst nyansar og gråsoner i dette grenselandet mellom domfelling eller frikjenning, noko Eva Aagaard gir gode eksempel på.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Eva Aagaard:

Året uten snø

Bonnier

Eva Aagaard (f. 1988) er dansk, men ho skriv både på dansk og på norsk etter å ha studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen, og ho gir ut parallelt i Danmark og Noreg. Ho debuterte i 2019 med romanen Døtre på Tiden på Gads Forlag i København. No har ho gått til Bonnier her til lands, men er framleis på Gads. Jeg vil ikke det her er den danske tittelen på romanen.

Den danske tittelen går direkte på ein tematikk kring tvang, valdtekt og det å setje ei verbal grense for intim kontakt: Jeg vil ikke det her. Handlinga er lagd til København, og vi møter det unge paret Miriam og Alex, som saman har dottera Elin. Første tur på byen etter fødselen endar katastrofalt for Miriam etter at ho blir plukka opp av ein som jaktar i mørkeret på fulle og hjelpelause kvinner. Ho blir tatt med til ein kjellar der ho blir valdtatt. Ho gjer ikkje fysisk motstand, men ho seier nei. Etterpå tenkjer ho at ho må ha sagt nei på feil måte, og i tida etter overgrepet klandrar ho seg sjølv like mykje som ho klandrar overgriparen som ho berre har vage minne om.

Traume

Det er traumatiseringa etter eit overgrep Aagaard tar for seg, og ho skriv ut frå eigne røynsler utan at romanen blir direkte sjølvbiografisk, men den psykologiske realismen i reaksjonsmønsteret er svært nyansert og høgst truverdig, svingar frå sjølvmordstankar til skuld og skam og ei redsle for å verke ustabil og upåliteleg i møte med helsevesen, politi og advokatar og rettsvesen.

Ho kjenner seg invadert av gjerningsmannen, kjenner seg tappa for energi, og tankane kvernar heile tida kring det som skjedde, og kva ho kunne ha gjort annleis. Samtidig blir forholdet til Alex og dottera anstrengt og kunstig, slik også andre relasjonar endrar seg i lys av det som hende; overfallet har konsekvensar for fleire enn for gjerningsmann og offer.

Sjølvterapi

Etter kvart prøver Miriam å feste på papiret det ho opplevde, ho leverer debattinnlegg til aviser og tidsskrift, og responsen fører til at gjerningsmannen etter kvart blir tatt og dømd. Det gir ei kjensle av rettferd samtidig som skrivinga blir ei form for sjølvterapi. Samtidig melder ho seg som telefonvakt ved eit valdtektskontor. Overgrepet har blitt ein del av identiteten hennar; ho får ikkje lagt det bak seg.

Året uten snø kan fort lesast som eit innlegg i debatten om ein samtykkelov, men dei litterære kvalitetane dempar kjensla av ei bombastisk stadfesting av at slik er eit overgrep. Det finst nyansar og gråsoner i dette grenselandet mellom domfelling eller frikjenning, noko Eva Aagaard gir gode eksempel på.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis