Stilige essay

Japansk-tyske Yoko Tawada (f. 1961) blei presentert på norsk første gongen tilbake i 2007 i ei omsetjing ved Geir Pollen. Seinare har Arild Vange levert ei omsetjing i 2010, og i 2020 kom romanen Sendebudet, omsett av Tara Ishizuka Hassel.

Tawada er med andre ord ikkje heilt ukjend her til lands, når Arild Vange no kler den spenstige essaysamlinga Akzentfrei (2016) i norsk språkdrakt, Uten aksent.

Fleirspråkleg nett

Yoko Tawada har budd i Tyskland sidan 1980-talet. Ho skriv på både tysk og japansk og har skapt seg eit skriverom mellom dei to språka. «Er du et annet menneske når du snakker tysk?» får ho spørsmål om, og Tawada kontrar: «Hvis man hadde fått en personlighet i tillegg når man lærer et annet språk, måtte en som snakker fem språk, hatt fem personligheter.»

I staden snakkar ho om «et flerspråklig nett» der ho kan fange historiske, kulturelle, lingvistiske og etymologiske skilnader og likskapar mellom den japanske og den vestlege tale- og tenkemåten, og dette gir både morosame og overraskande perspektiv som igjen kan koplast opp mot migrasjon, røter og rotløyse og det å slå rot på ein ny heimstad, i eit nytt heimland.

Som eksempel viser ho til syltrosene på øya Sylt i Friesland, ein rosesort med opphav i Japan kalla hamanasu. På tysk fekk rosesorten namnet kamtsjatkarose, etter halvøya Kamtsjatka nord for Japan på det eurasiske kontinentet, og når Tawada undersøker saka nærare gjennom ei etymologisk reise, viser det seg at rosesorten har vendt tilbake til Japan under eit anna namn. Ho kan konkludere med at «menneskehetens viktigste arv består av språkene med alle sine ulikheter.»

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare