Presist og avslørande om bloggarar
Gine Cornelia Pedersen skriv med snerten presisjon om manglande sjølvtillit.
Gina Cornelia Pedersen er forfattar og skodespelar.
Foto: Lina Hindrum
Novelle
Gine Cornelia Pedersen:
Åtte
Cappelen Damm
Ved sida av Kritikarprisen er Tarjei Vesaas’ debutantpris noko av det gjævaste ein forfattar kan få her i landet. Dersom ein får begge prisane for same verket, er det ein sensasjon. Det har skjedd berre éin gong: I 2020 fekk Karoline Brændjord begge prisane for diktsamlinga Jeg vil våkne til verden (Kolon 2020). Karl Ove Knausgård fekk Kritikarprisen for debutromanen Ute av verden (Tiden 1998), men ingen debutantpris.
Stor tillit
Gine Cornelia Pedersen (f. 1986) debuterte i 2013 med romanen Null, og i tråd med innleiinga til denne meldinga fekk ho Tarjei Vesaas’ debutantpris og blei dermed vist stor tillit frå det litterære miljøet her til lands. Sidan debuten har ho gitt ut enda to romanar, og i desse dagar er ho ute med Åtte, ei novellesamling som består av nettopp åtte noveller. Alt tyder på at ho er i ferd med å posisjonere seg i samtidslitteraturen.
I dei fleste novellene er det unge, kvinnelege stemmer som kjem til orde, og på ulike nivå avslører dei ein total mangel på sjølvinnsikt og sjølvrefleksjon i sosiale samanhengar der det meste kan førast tilbake til sosial angst. For å dekke over den sosiale angsten har fleire av dei gitt seg i kast med blogging, der dei har følgjarar og sjølv følgjer andre bloggarar som dei har ei ukritisk beundring for.
Pedersens ironiske distanse avslører overflatiske, sjølvopptatte og glansa liv utan substans og innhald utover klede, sminke, mat og kva det måtte vere. Dei er fanga i ei nettverd der den sosiale angsten blir kompensert med draumar, hemn mot mobbarar frå barneskolen, private diagnostiseringar, pinlege sjølvutleveringar, svada og flosklar som viser at tomme tønner ramlar mest: «Jeg er så glad for at jeg er kommet til et sted i livet mitt der jeg er blitt så rolig og trygg i meg selv at jeg kan være en lykt i mørket for andre.» Ho som skriv dette, er knapt tjue år.
Gevinsten
Gine Cornelia Pedersen tematiserer outsideren i desse novellene, presist og avslørande, slik ho gjer det i «Forfatterens store ønske» der ho gir eit nærbilde av ein feira krimforfattar som aldri slepp inn i den litterære varmen. Denne livsløgna om eigen stordom finn ein også i «Kunsten å lide».
Den store gevinsten i Åtte vil eg likevel redusere til fire: opningsnovella «En prøvelse for Reidun Østby» om eit utstøytt Jehovas Vitne som prøver å finne nytt fotfeste, vidare «Gullkalven», om bloggaren Irene Aurora Høst, som eigentleg heiter Ingunn Bjørkli, enda vidare «Influensa», om det heilt tanketomme, og til slutt «Forfatterens store ønske», som altså viser at å skrive krim aldri opnar dørene inn til parnasset.
Tarjei Vesaas’ debutantpris er 60 år i 2024. Mange av dei største i samtidslitteraturen har fått prisen, og i det selskapet trur eg at Gine Cornelia Pedersen også vil finne sin plass.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Novelle
Gine Cornelia Pedersen:
Åtte
Cappelen Damm
Ved sida av Kritikarprisen er Tarjei Vesaas’ debutantpris noko av det gjævaste ein forfattar kan få her i landet. Dersom ein får begge prisane for same verket, er det ein sensasjon. Det har skjedd berre éin gong: I 2020 fekk Karoline Brændjord begge prisane for diktsamlinga Jeg vil våkne til verden (Kolon 2020). Karl Ove Knausgård fekk Kritikarprisen for debutromanen Ute av verden (Tiden 1998), men ingen debutantpris.
Stor tillit
Gine Cornelia Pedersen (f. 1986) debuterte i 2013 med romanen Null, og i tråd med innleiinga til denne meldinga fekk ho Tarjei Vesaas’ debutantpris og blei dermed vist stor tillit frå det litterære miljøet her til lands. Sidan debuten har ho gitt ut enda to romanar, og i desse dagar er ho ute med Åtte, ei novellesamling som består av nettopp åtte noveller. Alt tyder på at ho er i ferd med å posisjonere seg i samtidslitteraturen.
I dei fleste novellene er det unge, kvinnelege stemmer som kjem til orde, og på ulike nivå avslører dei ein total mangel på sjølvinnsikt og sjølvrefleksjon i sosiale samanhengar der det meste kan førast tilbake til sosial angst. For å dekke over den sosiale angsten har fleire av dei gitt seg i kast med blogging, der dei har følgjarar og sjølv følgjer andre bloggarar som dei har ei ukritisk beundring for.
Pedersens ironiske distanse avslører overflatiske, sjølvopptatte og glansa liv utan substans og innhald utover klede, sminke, mat og kva det måtte vere. Dei er fanga i ei nettverd der den sosiale angsten blir kompensert med draumar, hemn mot mobbarar frå barneskolen, private diagnostiseringar, pinlege sjølvutleveringar, svada og flosklar som viser at tomme tønner ramlar mest: «Jeg er så glad for at jeg er kommet til et sted i livet mitt der jeg er blitt så rolig og trygg i meg selv at jeg kan være en lykt i mørket for andre.» Ho som skriv dette, er knapt tjue år.
Gevinsten
Gine Cornelia Pedersen tematiserer outsideren i desse novellene, presist og avslørande, slik ho gjer det i «Forfatterens store ønske» der ho gir eit nærbilde av ein feira krimforfattar som aldri slepp inn i den litterære varmen. Denne livsløgna om eigen stordom finn ein også i «Kunsten å lide».
Den store gevinsten i Åtte vil eg likevel redusere til fire: opningsnovella «En prøvelse for Reidun Østby» om eit utstøytt Jehovas Vitne som prøver å finne nytt fotfeste, vidare «Gullkalven», om bloggaren Irene Aurora Høst, som eigentleg heiter Ingunn Bjørkli, enda vidare «Influensa», om det heilt tanketomme, og til slutt «Forfatterens store ønske», som altså viser at å skrive krim aldri opnar dørene inn til parnasset.
Tarjei Vesaas’ debutantpris er 60 år i 2024. Mange av dei største i samtidslitteraturen har fått prisen, og i det selskapet trur eg at Gine Cornelia Pedersen også vil finne sin plass.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Pedersens ironiske distanse avslører overflatiske, sjølvopptatte og glansa liv utan substans.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.