JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Når samlivet surnar

Silje Bergum Kinsten skriv attkjenneleg, men ikkje banebrytande om det kvardagsgråe.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Silje Bergum Kinsten har gitt ut både noveller og romanar.

Silje Bergum Kinsten har gitt ut både noveller og romanar.

Foto: Flamme Forlag

Silje Bergum Kinsten har gitt ut både noveller og romanar.

Silje Bergum Kinsten har gitt ut både noveller og romanar.

Foto: Flamme Forlag

3359
20231222
3359
20231222

Roman

Silje Bergum Kinsten:

Hvor jeg ble av

Flamme Forlag

 «Should I stay or should I go», song The Clash på 1980-talet, og vi er mange som har stilt oss det spørsmålet etter nokre års samliv. Kjærleikens glød har det med å slokne og falme i grå kvardagar og trivialitetar. Verkeleg krise blir det når ein oppdagar at den personen ein slo seg saman med, slett ikkje lenger er den ein ynskjer å dele resten av livet med.

Dette velkjende temaet er utgangspunktet for Silje Bergum Kinstens siste roman, som er den fjerde boka hennar.

Å ikkje elske lagnaden

Anne lever saman med mannen Tom og dottera Stella, som er i barnehagealder, i eit hus med hage i eit elles urbant miljø. Dei har det dei treng materielt, og meir til, men heilt frå første side av boka er det klart at samlivet har gått i stå og surna ganske kraftig.

Tom blir skildra som ein usympatisk type, og det må vere lenge sidan det var varme kjensler mellom dei. Ja, så lite hyggeleg er han at det for lesaren er mystisk kvifor Anne vart saman med han i første omgang. Ho gjer nokre halvhjarta forsøk på å få opp engasjementet om innreiing av heimen eller forslag til felles familieaktivitetar, men gemalen møter henne med sur avvising og fornærmingar som grensar mot aggresjon. Dette går berre éin veg, det er lite spaning knytt til å følgje utviklinga her.

Anne er i det heile særs usikker på om ho har hamna på rett plass i livet. Det gjeld også i arbeidslivet. Ho jobbar som journalist, men er lite engasjert. Ho slit, både med å få spennande oppdrag og med å bli ferdig med dei sakene ho får. I samband med jobben har ho eit par vener som ho går ut med og snakkar ope med, men også desse relasjonane er noko overflatiske.

Den absolutt næraste for Anne er dottera Stella. Tilhøvet mellom dei to er teikna med nærleik og varme, den vesle jenta trer tydeleg fram for lesaren. Avsnitta der Stella er med, lyser opp i denne teksten og er kanskje dei beste i heile romanen. Elles får Anne eit slags utløp for dei triste kjenslene sine ved å sjå naturdokumentarar og ved å smugrøyke.

Ikkje akkurat Nietzsche

Forteljinga om eit slikt liv og slike kvardagar er attkjennelege for mange. Kinsten skriv sikkert og godt. Likevel blir det heile ein smule monotont, og det tar for lang tid før det verkeleg skjer noko i denne boka.

På ei av dei første sidene står dette: «Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd (…) Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.» Dette er store eksistensielle spørsmål. At referansen til den vidkjende filosofen nesten innleier Hvor jeg ble av, fekk meg til å tru at romanen kom til å ha eit noko djupare innhald enn det eg etter lesinga oppfattar at han har. Alt ligg oppe i dagen i denne teksten, det er få løyndomar å oppdage eller grunde over undervegs. Her manglar rett og slett ein større undertekst.

Utgangen på relasjonen mellom Anne og Tom er inga overrasking. Heilt mot slutten av soga kjem noko som er det, og her livnar teksten kraftig til. Endeleg skjer det noko som det er spennande å følgje. Men dette kjem så seint at lesaren på dette punktet er gått nokså lei – av Anne og det grå livet hennar.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er forfattar, lektor og fast meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Silje Bergum Kinsten:

Hvor jeg ble av

Flamme Forlag

 «Should I stay or should I go», song The Clash på 1980-talet, og vi er mange som har stilt oss det spørsmålet etter nokre års samliv. Kjærleikens glød har det med å slokne og falme i grå kvardagar og trivialitetar. Verkeleg krise blir det når ein oppdagar at den personen ein slo seg saman med, slett ikkje lenger er den ein ynskjer å dele resten av livet med.

Dette velkjende temaet er utgangspunktet for Silje Bergum Kinstens siste roman, som er den fjerde boka hennar.

Å ikkje elske lagnaden

Anne lever saman med mannen Tom og dottera Stella, som er i barnehagealder, i eit hus med hage i eit elles urbant miljø. Dei har det dei treng materielt, og meir til, men heilt frå første side av boka er det klart at samlivet har gått i stå og surna ganske kraftig.

Tom blir skildra som ein usympatisk type, og det må vere lenge sidan det var varme kjensler mellom dei. Ja, så lite hyggeleg er han at det for lesaren er mystisk kvifor Anne vart saman med han i første omgang. Ho gjer nokre halvhjarta forsøk på å få opp engasjementet om innreiing av heimen eller forslag til felles familieaktivitetar, men gemalen møter henne med sur avvising og fornærmingar som grensar mot aggresjon. Dette går berre éin veg, det er lite spaning knytt til å følgje utviklinga her.

Anne er i det heile særs usikker på om ho har hamna på rett plass i livet. Det gjeld også i arbeidslivet. Ho jobbar som journalist, men er lite engasjert. Ho slit, både med å få spennande oppdrag og med å bli ferdig med dei sakene ho får. I samband med jobben har ho eit par vener som ho går ut med og snakkar ope med, men også desse relasjonane er noko overflatiske.

Den absolutt næraste for Anne er dottera Stella. Tilhøvet mellom dei to er teikna med nærleik og varme, den vesle jenta trer tydeleg fram for lesaren. Avsnitta der Stella er med, lyser opp i denne teksten og er kanskje dei beste i heile romanen. Elles får Anne eit slags utløp for dei triste kjenslene sine ved å sjå naturdokumentarar og ved å smugrøyke.

Ikkje akkurat Nietzsche

Forteljinga om eit slikt liv og slike kvardagar er attkjennelege for mange. Kinsten skriv sikkert og godt. Likevel blir det heile ein smule monotont, og det tar for lang tid før det verkeleg skjer noko i denne boka.

På ei av dei første sidene står dette: «Eller skal jeg bare lene meg tilbake? Lytte til Nietzsche og elske min skjebne, uansett hva som skjer eller har skjedd (…) Ikke bare tåle det nødvendige, men elske det.» Dette er store eksistensielle spørsmål. At referansen til den vidkjende filosofen nesten innleier Hvor jeg ble av, fekk meg til å tru at romanen kom til å ha eit noko djupare innhald enn det eg etter lesinga oppfattar at han har. Alt ligg oppe i dagen i denne teksten, det er få løyndomar å oppdage eller grunde over undervegs. Her manglar rett og slett ein større undertekst.

Utgangen på relasjonen mellom Anne og Tom er inga overrasking. Heilt mot slutten av soga kjem noko som er det, og her livnar teksten kraftig til. Endeleg skjer det noko som det er spennande å følgje. Men dette kjem så seint at lesaren på dette punktet er gått nokså lei – av Anne og det grå livet hennar.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er forfattar, lektor og fast meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis