JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Motstandsføre planter i Filefjell

Boka Fjellplanter tek oss gjennom fjellet på nøyaktig 300 sider og er vigd til karplanter og karsporeplanter som er hardføre nok til å vekse der.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Dei grøne plantene er autotrofe organismar, dei produserer organisk materiale som nær sagt alle andre levande organismar treng.

Dei grøne plantene er autotrofe organismar, dei produserer organisk materiale som nær sagt alle andre levande organismar treng.

Alle foto frå boka: Anders Lundberg

Dei grøne plantene er autotrofe organismar, dei produserer organisk materiale som nær sagt alle andre levande organismar treng.

Dei grøne plantene er autotrofe organismar, dei produserer organisk materiale som nær sagt alle andre levande organismar treng.

Alle foto frå boka: Anders Lundberg

4718
20220304
4718
20220304

Sakprosa

Anders Lundberg:

Fjellplanter. Filefjell og Jotunheimen sør

Dreyers forlag 2021

Fjellplanter. Filefjell og Jotunheimen sør, gitt ut av Dreyers forlag, er skriven av Anders Lundberg, som er professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen. Han har tidlegare skrive Filefjell. Natur, folk og landskap, som vart gitt ut av same forlag i 2019.

Lundberg har mange fagfelt og er mellom anna lærd i vegetasjonsøkologi, plantegeografi, naturforvaltning, kulturlandskap og biologisk mangfald. Han engasjerer seg dessutan i Norsk Botanisk Forening og innan naturfotografi.

Boka inneheld ein generell del med omtale av kva fjellplanter er, samanhengen mellom planter og andre naturtilhøve, ulike spreiingsstrategiar, naturtypane dei veks i, og i kva vegetasjonssone dei vanlegvis breier seg i.

Plantefotografi

Størstedelen av boka er rettvist tileigna dei enkelte artane som veks i regionen, med skildring av utbreiing, økologi og kjenneteikn, med eitt eller fleire foto per art. I tillegg til den generelle og den artsspesifikke delen har Lundberg inkludert eit kapittel om plantefotografi. Denne delen gjev tips om kva ein kan gjere for å knipse gode bilete av planter.

Boka har ei logisk oppbygging og gjev meir kjøt på beina enn ei vanleg florabok. Alle bileta er tekne av forfattaren, og bidreg til eit meir personleg preg. Noko som gjer boka unik mellom florabøker, er kapittelet om plantefotografi. Det er ikkje sjeldan eg sit timevis i ei myr eller på ein forblåst rabbe og tek hundrevis av bilete av éi plante. Det er ikkje alltid så lett å ta gode bilete når sola står bak ei sky eller vinden blæs graset vinkelrett. Dette har Lundberg nokre middel mot, med råd om blendar, djupneskarpleik, perspektivkontroll, fokusforskyving og blits.

Forfattaren framsnakkar plantene i kapittelet om samanhengen mellom plantene og andre naturtilhøve. Planter er ikkje berre planter; dei er grunnlaget for oss alle. Det er eit viktig perspektiv å få fram. Vidare gjer Lundberg plantene meir levande for oss når han skriv om dei ulike måtane dei spreier seg på.

Dette kapittelet er oversiktleg, artig å lese og skildrar faguttrykk på ein lettfatteleg måte. Det einaste eg saknar der, er ei omtale av vegetativ formeiring, då mange fjellplanter spreier seg på denne måten.

Artsomtale

Det mest spanande med ei florabok er for meg korleis forfattaren har klart å framstille dei enkelte artane. Eg vil gjerne sjå gode bilete og lese om dei beste kjenneteikna. Forfattaren oppfyller dette i mange tilfelle, men karakteristiske kjenneteikn manglar for nokre artar. Dette er spesielt viktig om det er artar som liknar på kvarandre og det ikkje går an å sjå skilnaden på bileta.

Eg saknar òg konsekvent bilettekst og tydeleg tilvising til bileta i teksten, då det nokre stader kan vere fleire bilete og artar på same side. Elles er artsomtalane gode. Dei oppgjev presise lokale namn og område for arten og har mykje interessant plantesnacks. Til dømes fakta om spesielle tilpassingar, om klimaindikatorar, raudlistestatus og i fleire tilfelle informasjon om korleis og kvar bileta er tekne. For ein botanikar er det òg herleg at artane er sorterte etter Angiosperm Phylogeny Group III (APG III). Artane er i tillegg lista opp i eit register bakarst med sidetal og i ei familieoversikt.

Reise i region

Skrivestilen kan vere noko tung i visse tilfelle, og forfattaren kunne nok vore tent med å strukturere og komprimere teksten meir i den generelle delen. Om eg skal vere pirkete, ville eg òg hatt fleire definisjonar i starten av boka, til dømes av fjell og lågland, av karplanter og karsporeplanter.

Eg har generelt stor sans for florabøker som tek meg med på reise gjennom ein region, om det er i Noreg eller utanlands. Ei slik avgrensing er eit stort pluss både for lokale og andre naturinteresserte og ikkje minst for florasamlarar (som meg). Mange fjellplanter er generelle for fleire fjellområde i landet, og boka er difor relevant for fleire enn filefjellentusiastar.

Boka er inga felthandbok, men heller noko ein tek fram før eller etter ein fjelltur, eller framfor peisen ein stormfull kveld. Forfattaren framhevar spesielle tilpassingar og gjev ei god oversikt over kva som finst i regionen.

Alt i alt synest eg Lundberg råkar godt med føremålet sitt: å vekkje interesse for fjellfloraen, inspirere til turar i fjellet og å auke forståinga og engasjementet for naturen.

Marina Eraker Hjønnevåg

Marina Eraker Hjønnevåg er økolog og naturforvaltar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Sakprosa

Anders Lundberg:

Fjellplanter. Filefjell og Jotunheimen sør

Dreyers forlag 2021

Fjellplanter. Filefjell og Jotunheimen sør, gitt ut av Dreyers forlag, er skriven av Anders Lundberg, som er professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen. Han har tidlegare skrive Filefjell. Natur, folk og landskap, som vart gitt ut av same forlag i 2019.

Lundberg har mange fagfelt og er mellom anna lærd i vegetasjonsøkologi, plantegeografi, naturforvaltning, kulturlandskap og biologisk mangfald. Han engasjerer seg dessutan i Norsk Botanisk Forening og innan naturfotografi.

Boka inneheld ein generell del med omtale av kva fjellplanter er, samanhengen mellom planter og andre naturtilhøve, ulike spreiingsstrategiar, naturtypane dei veks i, og i kva vegetasjonssone dei vanlegvis breier seg i.

Plantefotografi

Størstedelen av boka er rettvist tileigna dei enkelte artane som veks i regionen, med skildring av utbreiing, økologi og kjenneteikn, med eitt eller fleire foto per art. I tillegg til den generelle og den artsspesifikke delen har Lundberg inkludert eit kapittel om plantefotografi. Denne delen gjev tips om kva ein kan gjere for å knipse gode bilete av planter.

Boka har ei logisk oppbygging og gjev meir kjøt på beina enn ei vanleg florabok. Alle bileta er tekne av forfattaren, og bidreg til eit meir personleg preg. Noko som gjer boka unik mellom florabøker, er kapittelet om plantefotografi. Det er ikkje sjeldan eg sit timevis i ei myr eller på ein forblåst rabbe og tek hundrevis av bilete av éi plante. Det er ikkje alltid så lett å ta gode bilete når sola står bak ei sky eller vinden blæs graset vinkelrett. Dette har Lundberg nokre middel mot, med råd om blendar, djupneskarpleik, perspektivkontroll, fokusforskyving og blits.

Forfattaren framsnakkar plantene i kapittelet om samanhengen mellom plantene og andre naturtilhøve. Planter er ikkje berre planter; dei er grunnlaget for oss alle. Det er eit viktig perspektiv å få fram. Vidare gjer Lundberg plantene meir levande for oss når han skriv om dei ulike måtane dei spreier seg på.

Dette kapittelet er oversiktleg, artig å lese og skildrar faguttrykk på ein lettfatteleg måte. Det einaste eg saknar der, er ei omtale av vegetativ formeiring, då mange fjellplanter spreier seg på denne måten.

Artsomtale

Det mest spanande med ei florabok er for meg korleis forfattaren har klart å framstille dei enkelte artane. Eg vil gjerne sjå gode bilete og lese om dei beste kjenneteikna. Forfattaren oppfyller dette i mange tilfelle, men karakteristiske kjenneteikn manglar for nokre artar. Dette er spesielt viktig om det er artar som liknar på kvarandre og det ikkje går an å sjå skilnaden på bileta.

Eg saknar òg konsekvent bilettekst og tydeleg tilvising til bileta i teksten, då det nokre stader kan vere fleire bilete og artar på same side. Elles er artsomtalane gode. Dei oppgjev presise lokale namn og område for arten og har mykje interessant plantesnacks. Til dømes fakta om spesielle tilpassingar, om klimaindikatorar, raudlistestatus og i fleire tilfelle informasjon om korleis og kvar bileta er tekne. For ein botanikar er det òg herleg at artane er sorterte etter Angiosperm Phylogeny Group III (APG III). Artane er i tillegg lista opp i eit register bakarst med sidetal og i ei familieoversikt.

Reise i region

Skrivestilen kan vere noko tung i visse tilfelle, og forfattaren kunne nok vore tent med å strukturere og komprimere teksten meir i den generelle delen. Om eg skal vere pirkete, ville eg òg hatt fleire definisjonar i starten av boka, til dømes av fjell og lågland, av karplanter og karsporeplanter.

Eg har generelt stor sans for florabøker som tek meg med på reise gjennom ein region, om det er i Noreg eller utanlands. Ei slik avgrensing er eit stort pluss både for lokale og andre naturinteresserte og ikkje minst for florasamlarar (som meg). Mange fjellplanter er generelle for fleire fjellområde i landet, og boka er difor relevant for fleire enn filefjellentusiastar.

Boka er inga felthandbok, men heller noko ein tek fram før eller etter ein fjelltur, eller framfor peisen ein stormfull kveld. Forfattaren framhevar spesielle tilpassingar og gjev ei god oversikt over kva som finst i regionen.

Alt i alt synest eg Lundberg råkar godt med føremålet sitt: å vekkje interesse for fjellfloraen, inspirere til turar i fjellet og å auke forståinga og engasjementet for naturen.

Marina Eraker Hjønnevåg

Marina Eraker Hjønnevåg er økolog og naturforvaltar.

Boka er inga felthandbok, men heller noko ein tek fram før eller etter ein fjelltur.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Piano har vore ei kjelde til musikkglede i mange hundre år. Men kva er musikk? Og kvifor lèt eit veltemperert piano så godt i øyra?

Kjelde: Per Thorvaldsen og DALL-E 3

TeknologiFeature

Musikkteori for tonedauve 

Musikk er matematikk, og kanskje den einaste forma for brøkrekning som kan vekkja andre kjensler enn berre frustrasjon.

Per Thorvaldsen
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.

Foto: Kari Anette Austvik / NTB

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

Frå bridgeverda: Svidd utgang

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis