Michael Köhlmeier viser oss det vi ikkje vil sjå.
Michael Köhlmeier har komme med to romanar som er omsette til norsk.
Foto: Wikipedia
Roman
Michael Köhlmeier:
Piken med fingerbølet
Bokvennen
Det finst dei som veit prisen på alt, men ikkje verdien av noko. Når sånne folk slepp til i politikken, er det kalkulatoren og den moralske peikefingeren som styrer. Verdien av eit menneske blir målt mot kva avkasting det gir. Da seier det seg sjølv at mindreårige asylsøkarar som gøymer seg for styresmaktene, blir definerte som verdilause.
På avstand
I ein slik samanheng kan ein gjerne lese Michael Köhlmeiers brennaktuelle roman Piken med fingerbølet, der han følgjer tre ungar, ei jente på seks år og to litt eldre gutar på flukt ein eller annan stad i Europa. Dei er prisgitt nasking i butikkar, restavfall i søppelkonteinarar eller folk som forbarmar seg og tar dei i hus for ei stund, før dei igjen er på rømmen med eit diffust håp om å greie seg i møtet med eit samfunn og eit språk dei ikkje skjønner, og der dei blir møtte med ein fundamental og gjensidig mistillit.
Dei tre har ingen bakgrunn i familie eller heimstad, og forteljarblikket følgjer dei på avstand, nøkternt og registrerande utan moralisering, psykologisering eller forklarande samanhengar. I staden viser forteljaren fram ei verd strippa for alt ein tar for gitt, og der det å overleve frå dag til dag på instinkt og vilje blir det som held dei tre oppe. Samtidig ber dei med seg ein barnleg draum om eit hus dei skal finne, der dei vil leve trygt og godt, men denne draumen står i grell kontrast til det dei faktisk opplever. Det kan minne litt om Astrid Lindgrens Sunnaneng eller om H.C. Andersens Piken med svovelstikkene, og det eventyraktige er typisk for Michaels Köhlmeiers litterære vinkling.
Frå vondt til verre
Det kan umuleg gå brå med desse ungane, og det gjer det heller ikkje; det går frå vondt til verre, og krafta i denne vesle romanen er at Köhlmeier utan store bokstavar viser fram det vi snur oss bort frå og ikkje vil sjå eller ta inn over oss i møtet med dei andre. Slik sett er romanen ein brannfakkel med ein djupt humanistisk appell: «Hvis det er sant at Guds yndling står ved hans høyre side i alt han gjør, i alt han planter og velsigner, hvis det er sant, så hør skrittene, de små, de store, trippingen og trampingen! Vent, til øynene dine venner seg til mørket! Og nå? Kan du se de to? Kan du se dem begge?»
Michael Köhlmeier (f. 1949 i Hard ved Bodensjøen i Austerrike) har eit langt forfattarskap å vise til, men først dei siste åra er han oppdaga her i landet med romanen Madalyn (2012) og no med Piken med fingerbølet, begge omsette frå tysk ved Stein Dahl Mathisen.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Michael Köhlmeier:
Piken med fingerbølet
Bokvennen
Det finst dei som veit prisen på alt, men ikkje verdien av noko. Når sånne folk slepp til i politikken, er det kalkulatoren og den moralske peikefingeren som styrer. Verdien av eit menneske blir målt mot kva avkasting det gir. Da seier det seg sjølv at mindreårige asylsøkarar som gøymer seg for styresmaktene, blir definerte som verdilause.
På avstand
I ein slik samanheng kan ein gjerne lese Michael Köhlmeiers brennaktuelle roman Piken med fingerbølet, der han følgjer tre ungar, ei jente på seks år og to litt eldre gutar på flukt ein eller annan stad i Europa. Dei er prisgitt nasking i butikkar, restavfall i søppelkonteinarar eller folk som forbarmar seg og tar dei i hus for ei stund, før dei igjen er på rømmen med eit diffust håp om å greie seg i møtet med eit samfunn og eit språk dei ikkje skjønner, og der dei blir møtte med ein fundamental og gjensidig mistillit.
Dei tre har ingen bakgrunn i familie eller heimstad, og forteljarblikket følgjer dei på avstand, nøkternt og registrerande utan moralisering, psykologisering eller forklarande samanhengar. I staden viser forteljaren fram ei verd strippa for alt ein tar for gitt, og der det å overleve frå dag til dag på instinkt og vilje blir det som held dei tre oppe. Samtidig ber dei med seg ein barnleg draum om eit hus dei skal finne, der dei vil leve trygt og godt, men denne draumen står i grell kontrast til det dei faktisk opplever. Det kan minne litt om Astrid Lindgrens Sunnaneng eller om H.C. Andersens Piken med svovelstikkene, og det eventyraktige er typisk for Michaels Köhlmeiers litterære vinkling.
Frå vondt til verre
Det kan umuleg gå brå med desse ungane, og det gjer det heller ikkje; det går frå vondt til verre, og krafta i denne vesle romanen er at Köhlmeier utan store bokstavar viser fram det vi snur oss bort frå og ikkje vil sjå eller ta inn over oss i møtet med dei andre. Slik sett er romanen ein brannfakkel med ein djupt humanistisk appell: «Hvis det er sant at Guds yndling står ved hans høyre side i alt han gjør, i alt han planter og velsigner, hvis det er sant, så hør skrittene, de små, de store, trippingen og trampingen! Vent, til øynene dine venner seg til mørket! Og nå? Kan du se de to? Kan du se dem begge?»
Michael Köhlmeier (f. 1949 i Hard ved Bodensjøen i Austerrike) har eit langt forfattarskap å vise til, men først dei siste åra er han oppdaga her i landet med romanen Madalyn (2012) og no med Piken med fingerbølet, begge omsette frå tysk ved Stein Dahl Mathisen.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Krafta i denne vesle romanen er at Köhlmeier utan store bokstavar viser fram det vi snur oss bort frå og ikkje vil sjå eller ta inn over oss i møtet med dei andre.
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.